Nyheter

maxgodis

Tollfrigrensen skaper igjen debatt: Svensk nettbutikk sender daglig fire tonn godteri til Norge



Vekker interesse hos norske momseksperter og provoserer norsk godteriprodusent – får full støtte hos Finansdepartementet.

Norske Morten Hansson driver den svenskregistrerte nettbutikken Maxgodis.se.

Til Aftenposten uttalte han nylig at 70 prosent av det som nettselges av slikkerier og søtsaker er ment for Norge.

Fire tonn søtt om dagen

Daglig sendes det fire tonn søtsaker fra et lager i Växjö i Sverige til en Postnord-terminal på Langhus i Akershus for videre utsendelse til norske kunder.

På nettsiden kommer det klart og tydelig frem at det tollfritt kan netthandles for 320 norske kroner. På den måten er man som norsk kunde sikker på å unngå makstaket på tollfrigrensen som er satt til 350 norske kroner av norske myndigheter.

Når summen ikke er større, trenger heller ikke Hanssons kunder å betale moms i Norge.

På nettsiden gjøres det klart at man som kunde står fritt til selv å bestemme hvor mange ganger man vil bestille og kjøpe varer for inntil 350 norske kroner av gangen.

– Vi er et svensk selskap, som har vært veldig bevisst på at vi gjorde alt riktig før vi startet, sier Hansson til Netthandel.no, og minner om at han har Finansdepartementet på sin side.

Orkla-protest

For i en artikkel i Aftenposten protesterte nylig den norske matvaregiganten Orkla, som eier godterikonkurrenten Nidar, mot den voksende svenskeimporten og tollfrigrensen som de mener skaper ulike konkurranseregler.

Årlig betaler fire norske godteriprodusenter til sammen 1,4 milliarder kroner til staten i form av en sjokolade- og sukkeravgift.

I dette tilfellet ga Finansdepartementet sin hele og fulle støtte til Hansson og den svenske godtebutikken.

– Hva slags varer folk bestiller, så lenge det er lovlig varer, ønsker vi ikke å regulere ut over dagens begrensning som ikke tillater alkohol og tobakk, sa statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til avisen.

Næsje gjorde det klokkerklart at regjeringen ikke vil røre grensen for avgiftsfritak.

Jurist-interesse

Likevel har denne artikkelen vakt en viss interesse blant norske momseksperter og hos Skattedirektoratet.

– Vi har sett saken, men kan ikke kommentere enkeltsaker, sier Ernst Arne Larsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Skatteetaten, til Netthandel.no.

To som kan mene noe er derimot advokatene Marianne Brockmann Bugge, advokat og partner i Harboe & Co, og Bjørnar Elverhøy Michaelsen, direktør og erfaren advokat i advokatfirmaet PWC.

Begge har lang erfaring med moms- og skatterelaterte saker, og finner godterisaken interessant fra et juridisk ståsted.

– Omsetning «i» eller «til» Norge er avgjørende

Marianne Brockmann Bugge. Foto: Harboe & Co

Marianne Brockmann Bugge. Foto: Harboe & Co

– Vurderingstemaet er om det er omsetning «i» eller «til» Norge, og hvor svaret beror på en konkret vurdering. Hvis skattekontoret mener det foreligger tilstrekkelig med momenter til at det foreligger omsetning «i» Norge – og ikke bare «til» – er det også registrerings- og avgiftsplikt i Norge.  At man innretter en virksomhet etter det eksisterende innførselsfritaket er samtidig ikke ulovlig. Men akkurat hvor grensen skal trekkes er uavklart. Slik sett kan man si at dette er en gråsone, sier Bugge.

Hun mener det er vanskelig å se at nettstedet er spesielt tilpasset det norske markedet.

– Fordi nettsiden kun er på svensk, og salget skjer fra en .se-side (ikke .no), kan nettstedet i seg selv etter mitt syn vanskelig hevdes å være spesielt tilpasset det norske markedet. Dette til tross for at det er det eieren selv synes å si i nyhetsartikkelen i Aftenposten, sier Bugge.

Til Netthandel.no presiserer hun at hun ikke har gått inn i detaljene for hvordan denne virksomheten har innrettet seg, men hun mener at kundene må åpenbart selv være klar over at de kjøper varene fra Sverige og fra et svensk nettsted.

– På en annen side synes virksomheten å ta ansvaret for frakten; med andre ord kan det hevdes at leveransen av varene i kjøpsrettslig forstand skjer i Norge, sier Bugge, som mener at det kan kunne brukes som et argument for at «omsetningen» også skjer «i» Norge.

– Jeg tenker likevel at skatteetaten vil slite med kun på dette grunnlaget å skulle argumentere for at så er tilfelle. Men jeg vil ikke utelukke at de vil kunne gjøre det, og at de kanskje ser på denne saken som en test-sak. Spørsmålet er i så fall hva som er igjen av tollfritaket som det jo fortsatt synes å være et politisk flertall for at man skal beholde, sier Bugge avslutningsvis.

Tollfrigrense og to dommer

Bjørnar Elverhøy Michaelsen er i likhet med Bugge også lysten på å si noen ord i sakens anledning. Også han har fått med seg saken som verserte i Aftenposten for kort tid siden.

– Ved import av varer til Norge gjelder det et fritak fra merverdiavgift og toll på varer med verdi under 350 kroner; den såkalte «350-kronersgrensen». Dersom varesalget etter en «konkret helhetsvurdering» har en viss tilknytning til Norge, kan salget likevel bli momspliktig i Norge, sier han og viser til to konkrete dommer.

– Grunnlaget for denne praksisen er to norske dommer. Den ene er Høyesteretts i «Ifi OY-saken» (Rt-2006-364). Høyesterett anga i dommen (avsnitt 35) det sentrale vurderingstemaet for om det foreligger salg i eller til Norge slik:

«Avgjørende blir om det etter en konkret helhetsvurdering foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge.»

Dette er Ifi OY-saken i korte trekk:

  • Finsk selskap uten kontor eller driftssted i Norge.
  • Ifi OY distribuerte ferdig frankerte bestillingsposer for fremkalling av film til norske forbrukere.
  • Selskapet hadde en internettside som henvendte seg til norske forbrukere, og bestillinger ble sendt til en postboksadresse på Gardermoen.
  • Faktura ble sendt sammen med de ferdige bildene, og betalingen skjedde i norske kroner til en norsk bankkonto.
  • Filmene ble sendt til Finland og fremkalt der før de ble sendt direkte til norske forbrukere. Det fremgikk ikke av bestillingsposene eller av selskapets markedsføring forøvrig at filmene ikke ble fremkalt i Norge.
  • Tosporet system hvor forsendelser under 200 kroner ble sendt direkte til forbruker og behandlet som innførsel. Forsendelser over 200 kroner ble sendt til en representant i Norge og behandlet som innelnadsk omsetning.

(Kilde: Merverdiavgift og handel over landegrensene – utvalgte emner. Frokostmøte Skatt Øst 29. september 2016) 

Etter dette har Borgarting lagmannsrett den 27. mars 2015 avsagt dom i en sak som gjaldt det svenske selskapet E-Handelsexport i Skandinavien AB – «E-Handelsexport-saken».

bjornar-elverhoy-michaelsen-pwc-advokat

Bjørnar Elverhøy Michaelsen. Foto: PWC

– En anke til Høyesterett ble ikke sluppet inn, og dommen er derved rettskraftig. I «E-Handelsexport-saken» kom retten til at det svenske selskapet måtte anses å ha salg i Norge, og selskapet ble derved ansett merverdiavgiftspliktig i Norge også for salg under beløpsgrensen for avgiftsfri import, sier Michaelsen.

Skjønnsmessig og uklar regel

Ifølge Michaelsen kan momsplikt dermed konstateres av Skatteetaten etter «en konkret helhetsvurdering».

Dette gir en skjønnsmessig og uklar regel for når utenlandske næringsdrivende får momsplikt i Norge, mener den rutinerte PWC-advokaten.

– Jeg kjenner til at Skatteetaten i enkelte saker har konstatert momsplikt i Norge for utenlandsk selger som har solgt småvarer over internett til kunder i Norge. Dette er konstatert på bakgrunn av en vag og skjønnsmessig helhetsvurdering. Det er derfor uklart hva som skal til for at en utenlandsk selger, som driver netthandel med norske kunder, kan unngå momsplikt i Norge. Vurderingen er såpass skjønnsmessig at man kan risikere å få ulike svar fra ulike skattekontor innenfor Skatteetaten, forteller han til Netthandel.no.

Avslutningsvis kommer Michaelsen med følgende råd for å unngå misforståelser og eventuell momskrav fra Norge.

– På bakgrunn av denne usikkerheten anbefaler jeg utenlandske næringsdrivende i denne situasjonen å søke en avklaring med Skatteetaten. Dette kan gjøres ved å be om en bindende forhåndsuttalelse, en såkalt «BFU», om momsspørsmålet.

(Fotomontasje: Faksimile fra Aftenposten og skjermdump fra Maxgodis.se)

Bjørn Skomakerstuen

Bjørn Skomakerstuen

Fast journalist på Netthandel.no. Tidligere jobbet som journalist i en rekke av landets største og viktigste nyhetsmedier.
Bjørn Skomakerstuen

Publisert: 11. januar 2017