For noe uker siden skrev vi om hva som skjer med klærne som kleskjeder og nettbutikker ikke får solgt. Restlager er noe moteselskaper må forholde seg til uansett, men etter at coronapandemien inntraff er det mange som opplever å ha mer klær til overs enn normalt.
LES OGSÅ: Dette gjør motegigantene med klærne som blir til overs
Flere av aktørene vi snakket med meddelte at mye av klærne, som ikke kan selges hverken på salg eller på nett, går til veldedige organisasjoner som Røde Kors, Fretex og Human Bridge. Nå kan disse fortelle at de mottar flere tusen tonn med klær hvert år, hvor mesteparten sendes videre eller gjenvinnes. En viss prosentandel går dog til energigjenvinning, som betyr at det brennes til slutt.
Fretex, som blant annet får inn varer fra Gina Tricot, forteller at 70 prosent av varene de får inn gjenbrukes. Varer som er skadet går til produksjon av nye produkter.
Det er gjenbruk som er vår primære virksomhet og som bidrar med inntekter. Vi håndterer også ødelagte tekstiler til gjenvinning - dvs produksjon av nye produkter som isolasjonsmatter og tråd – men volumet som kommer inn overstiger behovet produsentene har for tekstiler som råvarer. Dette utgjør ca 25% av volumet, sier Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef hos Fretex, til Ehandel.
Det som ikke kan materialgjenvinnes går til energigjenvinning. Dette utgjør ca 5% av volumet, sier hun.
Får inn 13 000 tonn i året
Human Bridge forklarer til vår søsternettside Ehandel.se at bistandsarbeidet deres finansieres av overskuddet fra organisasjonens forretningsvirksomhet, som vil si innsamling og salg av tekstiler. I fjor samlet organisasjonen inn nærmere 13.000 tonn tekstiler.
Noen av disse er sortert i vår sortering i Sverige, men hoveddelen selger vi til sorteringsbedrifter i EU. Disse blir først og fremst brukt til gjenvinning, i tillegg til resirkulering og en veldig liten del går til energigjenvinning, skriver Robert Bergman, driftsleder i Human Bridge.
Han forteller at økonomien i denne prosessen ligger i å gjenvinne så mye som mulig.
Gjenvinning eller resirkulering er i utgangspunktet bare en kostnad, i beste fall kan kostnadene for frakt dekkes av materialet til selskapene som hovedsakelig jobber med mekanisk gjenvinning. Gjenvinning av tekstiler er så liten at det ennå ikke er en løsning for bransjen, sier Bergman.
Det skal bare være varer som ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres som brennes.
Vår erfaring er at rundt 5 prosent går til energigjenvinning. Dette er den samlede statistikken fra våre partnere og gjelder hele volumet vi håndterer, sier Bergman.
Selskaper står for under én prosent
Human Bridge har avtaler med en rekke selskaper - for eksempel KappAhl - som de mottar tekstiler fra. Likevel kommer en mye større andel fra andre steder, for eksempel privatpersoner.
Det er viktig å forstå at materialer som kommer fra selskaper, dvs. overskuddsmateriale, reklamasjoner og så videre, er så forsvinnende lite i volum at det er en veldig liten bekymring. Sammenlignet med - i vårt tilfelle - 13.000 tonn brukte tekstiler som vi håndterer, utgjør ikke materialer fra selskaper én prosent av dette engang. Vi forstår veldig godt reaksjonen fra offentligheten når man hører om overskuddsmateriale fra handelen, men problemet er at man ikke har noe å sammenligne dette med, det vil si hvor mye - eller egentlig lite - det er i forhold til omsetningen av materialer, sier Bergman.
Også hos Røde Kors er det først og fremst privatpersoner som sender varer, selv om organisasjonen har avtaler med store selskaper for eksempel H&M og Boozt.
Røde Kors selger rundt 40 prosent av gavene de får inn i secondhand-butikker, mens resten går til gjenvinning. Av det som går til gjenvinning brukes 60 prosent som klær mens resten blir til blant annet filler, fyllmaterialer og materialer som kan brukes til lyddemping.
Hele 90 prosent av tekstilene som kommer inn til Røde Kors får nytt liv mens 10 prosent brennes opp.
Det verste utfallet er når privatpersoner kaster tekstiler i restavfallet, for da går det direkte til varmeveksling. Den største miljøgevinsten som blir gjort er når plagget brukes om igjen, sier Martina Bozic, forretningsutvikler i Røde Kors sin secondhand-virksomhet.
