Cubus opplevde svake tall bÃ¥de i topp- og bunnlinje. Resultatet i 2017 endte pÃ¥ 286 millioner kroner, ned 332 millioner kroner fra 2016.Â
Ifølge Kampanje, som har intervjuet professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, Tor W. Andreassen om at flere kleskjeder satser på nett, er det usikkert om det er netthandelen som skal ordne opp i de store tapene hos kjedene.
- Man må skille snørr og bart; er Varner-gruppens merkevarer og konsepter nedadgående fordi de har neglisjert innovasjon i design og stil, eller er det forretningsmodellen som har blitt hengende igjen, spør Andreassen retorisk, før han fortsetter:
- Det kan være en kombinasjon. Uansett blir ikke konseptene sterkere ved å gå på nettet – det er bare en supplerende informasjons- og salgskanal, sier Andreassen.
I 2017 hadde Cubus en omsetning pÃ¥ 2,5 milliarder kroner, dobbelt sÃ¥ mye som Dressmann, men falt i omsetning med 150 millioner kroner.Â
Noe av grunnen kan være at kundene er misfornøyde med Cubus for tiden. Ifølge NHHs innovasjonsindeks og BIs kundebarometer scorer Varner-kjeden dÃ¥rlig bÃ¥de pÃ¥ innovasjonsevne og kundetilfredshet.Â
Ifølge Kampanje får Cubus lavest skår på opplevd innovasjonsevne blant de seks tekstilkjedene som er med i undersøkelsen, og er totalt sett rangert som nummer 58 av 75 bedrifter.
- I sum gir dette en lav attraktivitet og kundelojalitet for Cubus. I Varner kan det virke som at det er Cubus som er det svakeste leddet i kjeden, mener Andreassen.