ANNONSE

Produksjon og import – alt du trenger å vite del 3: Velg riktig land, fabrikk og type sourcing

I denne artikkelen diskuteres blant annet valg av riktig fabrikkland når du skal sette egne varer i produksjon.
Martin Granberg

I de første to delene av artikkelserien har vi sett på hvilket type produkt vi tror vil prestere bra, samt fordeler og ulemper med white label og private label. Vi har også diskutert bærekraft og sporbarhet, samt hvordan man bør forholde seg til det. Nå går vi videre med neste del, nemlig valg av land, fabrikk og type sourcing.

Du finner de to første delene av artikkelserien nederst i saken.

Generelt sett kan man si at jo lenger bort man ser, desto større muligheter for spesialisering, men også større kompleksitet og risiko for problemer. Vi vil holde det ganske generelt med en prosess som fungerer uavhengig av hvilket land eller produktområde vi jobber med.

Å velge land:

Leter vi i Europa og Tyrkia, kan vi finne leverandører innen mange forskjellige produktgrupper som kan være interessante, hovedsakelig for forbrukerprodukter, men langt fra alle er det. Fordelene er at produksjonen er nærmere, det er enkelt å kommunisere, og leveringstidene er relativt korte.

Fordelene med Asia og Kina er først og fremst prisen og muligheten for å få produktet akkurat som man vil ha det, hvis man har riktige volumer. Med lokal tilstedeværelse kan man kjøpe produktene lokalt (Exwork) og selv håndtere fortolling, noe som gjør det mulig å ha relativt små serier selv med tanke på Asia.

Derfor er det viktig å bestemme seg for hva man vil ha og hvor komplekst man vil tillate seg å gjøre det før man går videre. Avhengig av hvor man er i sin reise med egen produksjon, pleier jeg å anbefale å gjøre en kombinasjon, både med mindre raske serier og en med større og mer komplekse produkter.

Selvfølgelig avhenger det av produktområde, og som vi har diskutert i tidligere deler av serien, produseres noen produkter bare i noen få land.

Å lære om produktet:

Uavhengig av hvor man tar frem og kjøper et produkt, må man vite hvilke deler som driver kostnadene. Man må også vite hva som er "need to have" og "nice to have". Dette for å unngå å kreve noe som gjør det til en "show stopper" på grunn av kompleksitet eller pris.

Ved å utvikle en så detaljert spesifikasjon som mulig på hva man vil produsere, blir det også lettere å sammenligne forskjellige fabrikker. Dette er fordi de gir et tilbud på "samme" produkt og ikke helt forskjellige produkter på grunn av mangler i hvordan man beskriver hva man vil ha.

Derfor er det viktig å utvikle en detaljert spesifikasjon. Det er mulig å søke etter for eksempel "product specification template for sourcing" for å få litt inspirasjon, men kort sagt er det viktig å forklare i detalj hva man vil ha for hver komponent. Men også å skrive ned hva man IKKE vil ha.

I spesifikasjonen bør det også beskrives i detalj hvordan produktene skal pakkes. Det kan også være nødvendig med ytterligere spesifikasjon av selve emballasjen (vi vil snakke mer om design av emballasje senere).

For å fylle ut og gjøre spesifikasjonen mer detaljert, kan man "grille en leverandør", som er når man tar en leverandør og stiller alle dumme spørsmål man kan komme på for å lære om produktet og produksjonen. Denne leverandøren vil sannsynligvis ikke tilby en god pris eller et ønske om å selge produktet til deg fordi de mener at du er uvitende eller useriøs.

Men det kan gi noe annet verdifullt. Nemlig en spesifikasjon som er bedre utformet for det enkelte produktet du vil ta frem. Dette vil igjen gjøre arbeidet ditt lettere når du sammenligner produkter og priser.

Å velge fabrikk/leverandør:

Avhengig av produktet er det forskjellige aspekter ved en leverandør som er viktig, men generelt sett bør de vite hva de gjør. Det vil si at de skal forstå spesifikasjonen, de skal stille "riktige" spørsmål, og de skal gi en rimelig pris.

Prøv å få tilbudet så oppdelt som mulig per komponent. Noen ganger kan en fabrikk ha dårlige kontakter når det gjelder ulike materialer eller emballasjematerialer. Dette er viktigere jo mer man bestiller og jo dyktigere man blir, og ikke alltid nødvendig i begynnelsen, da det kan skape økt friksjon med fabrikken.

Hvis man har lokal tilstedeværelse eller er en "avansert" innkjøper, har man favorittfabrikker innen forskjellige materialer som man kan bruke når man kjøper fra forskjellige fabrikker for å få riktig pris og/eller kvalitet.

Et eksempel er at fargen på forskjellige kartongmaterialer eller papir kan variere, og hvis man lager forskjellige typer produkter, men merker dem med samme Private Label, ser det mye mer profesjonelt ut hvis emballasjen og medfølgende detaljer har samme farge. Jeg vil ta opp dette mer detaljert i kommende deler som handler om emballasje.

I mange tilfeller i Asia (ikke like vanlig i Europa) prøver en agent eller et salgsfirma å opptre som om de er selve fabrikken. Det er ikke alltid galt å kjøpe fra en mellommann, men hvis man planlegger å kjøpe produktet mer hyppig, vil man ha direkte kontakt med fabrikken. Ofte oppdager man det ganske raskt ved at selskapet (agenten) tilbyr produkter fra flere ulike produktområder.

I neste del vil vi gå nærmere inn på hvordan man plasserer prøver og produksjon i de valgte fabrikkene.

Tidligere deler av artikkelserien: 

Del artikkel: