For noen år siden begynte EU virkelig å ta tak i problemet med å regulere de store (amerikanske) teknologiplattformene som dominerer våre tilkoblede liv. Dette resulterte i to lovpakker: Digital Markets Act, som regulerer de største aktørene på nettet, og Digital Services Act, som i praksis omfatter alle plattformer og tjenester i EU.
Kort sagt regulerer Digital Markets Act nettets "portvoktere", altså tjenestene som alle praktisk talt må gå gjennom for å kunne bruke internett (som iOS og Android), mens Digital Services Act tar for seg innholdet vi ser når vi bruker nettsteder og apper.
Fra og med 17. februar 2024 er det tid for Digital Services Act, eller "Forordning om digitale tjenester" som den heter på norsk, å begynne å gjelde fullt ut i EU. Slik vil den nye loven påvirke alle som bruker internett, inkludert bedrifter.
Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS EFTA-landene. Fristen for å utpeke en nasjonal uavhengig DSA-koordinator i Norge er 17. februar 2024.
Hva innebærer Digital Services Act?
Ifølge EU er hovedformålet med loven å "forhindre ulovlig og skadelig virksomhet på nettet og spredning av desinformasjon". Dette inkluderer også produkter som selges av nettbutikker.
Digital Services Act innebærer generelt:
- Krav om bedre verktøy og prosedyrer for å identifisere og fjerne ulovlig innhold, samt støtte for brukere for å rapportere denne typen innhold. Dette inkluderer for eksempel desinformasjon og hatinnhold.
- Det skal være enklere for brukere å bestride dersom en plattform for eksempel har fjernet innhold.
- Forbud mot å profilere eller rette annonser mot mindreårige eller basert på etnisitet, politisk syn eller seksuell legning. Plattformene må også øke gjennomsiktigheten når det gjelder annonsering, inkludert samarbeid med influensere.
- Generelt utvidede rettigheter for forbrukere mot plattformene, som å gjøre det enklere å melde regelbrudd. For eksempel å melde fra om produkter som på noen som helst måte bryter med gjeldende lovgivning.
Hva innebærer Digital Services Act for nettbutikker?
Digital Services Act er i stor grad en modernisering av e-handelsdirektivet fra 2000. Selv om ikke alle deler direkte kan anvendes på nettbutikker, gjelder loven som helhet også for e-handel. Dessuten er det noen krav som helt eller hovedsakelig påvirker nettbutikker.
- Markedsplattformer skal ta større ansvar for selgere og produkter som selges for å redusere risikoen for svindel og piratkopierte produkter. Dette inkluderer også "økt sporbarhet av produkter gjennom avanserte tekniske funksjoner".
- Forbud mot såkalte "dark patterns", altså design av digitale tjenester som forsøker å manipulere brukere til å gjøre ting de ikke ønsker, eller som forsøker å gjøre det vanskeligere for forbrukere å ta "riktige" valg. For eksempel å gjøre det vanskelig for forbrukere å si opp en tjeneste, skjulte kostnader, kamuflerte annonser eller "knapper som flytter seg".
Mer spesifikt oppsummerer EU markedsplassers e-handelsansvar med:
Gjennom loven om digitale tjenester introduseres nye plikter for leverandører av e-markedsplattformer for å motvirke spredning av ulovlige varer.
Spesielt må slike leverandører nå sørge for at selgere gir verifisert informasjon om sin identitet før de kan begynne å selge sine varer på disse e-markedsplattformene. Slike leverandører må også garantere at brukerne enkelt kan identifisere personen som er ansvarlig for salget.
Hvis en leverandør av e-markedsplattform blir kjent med en selgers salg av et ulovlig produkt eller tjeneste, må den også informere brukerne som har kjøpt det ulovlige produktet eller tjenesten, samt selgerens identitet og mulighetene for kompensasjon.
Hvem omfattes av Digital Services Act?
Digital Services Act omfatter mer eller mindre alle deler av internettets infrastruktur når det gjelder å koble sammen og formidle innhold og produkter til brukere. For forbrukere vil dette være mest merkbart når det gjelder tjenestene de bruker, men også bedrifter som leverer IT-tjenester til denne typen tjenester, har et ansvar i henhold til Digital Services Act.
EU har delt inn de ulike aktørene på internett på følgende måte:
- Meget store onlineplattformer: De aller største tjenestene på internett, som ifølge EUs definisjon brukes av minst 10 prosent eller rundt 45 millioner EU-borgere hver måned. Disse vil få ekstra strenge krav. Blant disse plattformene finner vi Amazon og Zalando, men også tjenester fra Google og Meta. Her kan du se hvilke plattformer som vil reguleres strengest av Digital Services Act.
- Internettplattformer: Tjenester som bringer sammen kjøpere og selgere, som markedsplattformer, appbutikker og sosiale medier.
- Vertstjenester: Skytjenester og webhotell.
- Formidlingstjenester som tilbyr nettverksinfrastruktur: For eksempel internettilbydere og domenestjenester.
Ifølge EU vil også "mikrobedrifter og småbedrifter" omfattes, men de vil få "plikter som står i forhold til deres evne og størrelse". Det gjenstår å se hva dette betyr i praksis. Men uansett vil kravene ikke bare skjerpes for de største nettbutikkene og markedsplattformene. Selv mindre nettbutikker må sikre at de følger de nye reglene.
Generelt er hovedprinsippet at alle som på noen måte formidler tjenester eller produkter på nettet, eller fungerer som mellomledd, berøres av Digital Services Act.
Hva er straffen for den som bryter Digital Services Act?
En stor del av både Digital Markets Act og Digital Services Act er at EU kan ilegge straffer som skal være betydelige for dem som bryter lovene. For Digital Services Act er det tre nivåer:
- Bøter på opptil 6 prosent av den globale årsomsetningen
- Sanksjoner på opptil 5 prosent av den gjennomsnittlige daglige, globale omsetningen for hver dag som går etter datoen da EU har bestemt at en mangel må rettes opp
- Midlertidig forbud mot at en tjeneste kan operere i EU
Den siste er selvfølgelig et absolutt siste skritt som bare er ment å tas "hvis overtredelsen vedvarer og medfører alvorlig skade for brukerne og utgjør kriminalitet som truer menneskers liv eller sikkerhet".
Dette kan virke som noe som aldri kan bli aktuelt, men i fjor forbød Italias datatilsyn AI-tjenesten ChatGPT i noen uker på grunn av brudd på GDPR - og truer nå med å gjøre det igjen. Det er altså ikke urealistisk at EU kan ilegge det samme for dem som bryter Digital Services Act.
Imidlertid står det uttrykkelig at EU bare kan ilegge en "midlertidig opphevelse". Så det ser ikke ut til at EU har rett til permanent å forby en tjeneste i EU med støtte fra Digital Services Act.
Hvilke myndigheter har ansvaret for Digital Services Act i Norge?
EU-kommisjonen har et overordnet ansvar for Digital Services Act, men hvert medlemsland skal peke ut hvilke myndigheter som har det nasjonale tilsynsansvaret og ansvaret for å utvikle nasjonale prosesser når det for eksempel gjelder klager.
Som nevnt tidligere er rettsakten fremdeles til vurdering i EØS EFTA-landene. Regjeringen opplyser på sine nettsider at det er opprettet en arbeidsgruppe på DSA og DMA ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet og med representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, samt underliggende etater som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Konkurransetilsynet, Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet.
Arbeidsgruppen skal ha begynt prosessen med å vurdere mulige modeller for den nasjonale håndhevingen, som sannsynligvis vil offentliggjøres etter at fristen for å utpeke en nasjonal, uavhengig DSA-koordinator løper ut i morgen, 17. februar.
