Strammer inn
Særlig siden pandemien har man sett en økende tendens fra globalisering til økt regionalisering.
Vi ser nå også at visse land strammer inn. Og det er en del av den globale og geopolitiske utviklingen. Vi merker også at større land i Europa ønsker å rette mer oppmerksomhet mot sine innenlandske produksjonsmuligheter, sier Friberg.
Det man ser på er dels hvilken geografi som er relevant. Man snakker om on-shoring, altså at man produserer på sin hjemmemarked, re-shoring, altså at man tar tilbake produksjonen til hjemmemarkedet igjen – og near-shoring, som innebærer at man produserer i et nærliggende land. Off-shoring er derimot når man har produksjonen i et land langt borte, for eksempel Kina eller USA.
Å for eksempel produsere varer i Kina for å selge dem i USA er kanskje ikke det beste valget akkurat nå, gitt det lavintensive handelskrigen som pågår mellom landene, der de av og til straffer hverandre med tollavgifter. Men det avhenger litt av hvem som er president, selvfølgelig. Det kan også være vanskelig å selge visse varer fordi det står "made in X country".
Skjedd et skifte
Eller kanskje du skal ha en verdikjede i forskjellige deler av verden. Det er også en trend vi har sett ganske lenge nå, ifølge Erik Friberg.
Den første gjennomgangen Business Sweden gjorde av situasjonen ble utført i 2019. Og allerede da ble rundt halvparten av alle varer som selges på det nordiske e-handelsmarkedet produsert i Asia. Det er en enorm endring på bare knapt 30 år. Men det er også en direkte refleksjon av den globaliseringen vi har sett de siste 30 årene.
Spre risikoen til flere leverandører
Men under pandemien skjedde et skifte. Når Kina innførte sin null-covid-politikk og stengte ned hele landet, begynte flere e-handlere med produksjon i Kina å få kalde føtter.
Mange tenkte at vi må gjøre oss mindre sårbare eller at vi trenger å ha en mer bærekraftig forsyningskjede. Rent kynisk så pådrar jo e-handlere seg enorme kostnader hvis det blir produksjonsstopp. Så det er et spørsmål om risiko.
Å ha doble sett med produksjonsenheter kan være ganske dyrt i begynnelsen. Men det gjør også at du kan handle raskere mot kunden, som i dette tilfellet, ved en nedstengning av et helt land. Man reduserer definitivt risikoen, og det var det mange selskaper ble opptatt av under pandemien. Generelt sett trenger jo små aktører å være mer smidige, sier Friberg.
Energispørsmålet i fokus
Noe man også må ha kontroll på er hvor politisk stabilt et land er. Er det for eksempel demokratisk? Deretter må man også finne ut hvor enkelt det er å drive virksomhet i landet, for eksempel fra et korrupsjonsperspektiv. Alt dette avgjør hva det vil koste på lang sikt å satse akkurat i det spesifikke landet.
Mange selskaper ønsker i dag også å ha bærekraft som en nøkkelvariabel, og i det begrepet inngår som sagt også arbeidsrett.
Man ser også på energisituasjonen. Vi har hatt ganske mange slike tilfeller de siste årene, med selskaper som må ansette mange for å kunne produsere store volumer. Og da er man nå alltid interessert i hvor energien kommer fra. Man lurer på om den er ren og/eller fossilfri? Og man lurer også ofte på hvor lett det er å få tilgang til energi, sier Friberg, før han fortsetter:
Man ser også på tilgangen til arbeidskraft og dens kostnader. Men jeg vil si at tilgangen på arbeidskraft og kompetanse er viktigere enn lønnskostnadene i dag, for det kommer så mye ny teknologi hele tiden, og da gjelder det å finne de rette personene.
Lang transport kan bli kostbart
Og videre: Har man nærhet til andre leverandører, finnes det klynger av leverandører man kan bruke? Man kan også trenge forskjellige lag av leverandører. Kanskje det er noen som produserer en komponent til en kollisjonspute og noen andre som produserer resten.
Her gjelder det å prøve å finne klynger av bransjenære leverandører. Man trenger også å få oversikt over hvordan logistikken ser ut. Lange transporter kan bli svært kostbart.
Man kan også se på insentivmodeller. Kanskje kan man få EU-støtte hvis man etablerer produksjonen sin i et EU-land.
En smule fra Kina øker Polens BNP
Hvor man plasserer produksjonen sin bestemmes ofte også av hva slags type produkt man ønsker å fremstille. Hvis det for eksempel er elektronikk, er Kina og Asia veldig dominerende på dette området.
Europeiske produsenter må ofte bestille visse deler fra Kina, Korea, Taiwan og Japan. Ikke minst når det gjelder for eksempel halvledere.
Hvis Kina bare skulle ha flyttet én liten prosent av sin produksjon til Polen, ville Polens BNP økt med 25 prosent. Så det er enorme volumer i Kina som har blitt bygget opp over tiår.
Mange e-handlere ser nå mot Øst-Europa, og der har man konkurrert mye med lavere lønnsnivå sammenlignet med Vest-Europa. Men lønningene øker også der, nå også påvirket av en inflasjon i Øst-Europa på 15 til 20 prosent siden starten av 2023. Og det er som sagt viktig å ikke bare stirre seg blind på lave lønnskostnader, men også se på bærekraftaspekter og skattesituasjonen.
Det er vanlig at produsenter har de samme sertifiseringene nå om dagen. Men kan man stole på dem?
Troverdigheten i sertifiseringene i Europa er høy, og det er ikke stor forskjell mellom ulike land. Men man må alltid være mer forsiktig med visse land, spesielt land utenfor EU. Sertifiseringene i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn er veldig gode. Og de østeuropeiske landene er langt fra de verste når det gjelder for eksempel korrupsjonsindeks nå om dagen. Det finnes verre eksempler, avslutter Friberg.
