Optimaliser din nettbutikk: Merkeordninger for norske e-handlere

Hvorfor er det viktig at e-handlere kommuniserer hvilke merkeordninger de oppfyller kriteriene for? Hva er fordelene? 

Kjente merkeordninger kan gi forbrukere informasjon om produktet eller tjenesten de vurderer å kjøpe. De fleste av oss ønsker å gjøre et godt valg, enten det er av klima- og miljøårsaker, etiske årsaker eller av andre grunner, som helse. Vi har for eksempel Svanemerket, som gir deg en god indikasjon på alle de nevnte kriteriene, eller ABCDEFG-energimerkingen vi kjenner fra for eksempel hvitevarer, innleder Instefjord.

Det finnes flere hundre merkeordninger. Noen er bransjens egne, andre er offentlig initierte.

Instefjord påpeker dessuten at merkene er av ulik kvalitet – og i dette tilfellet kan vi nok med hell lene oss på ordtaket less is more.

På generell basis ønsker vi uavhengige, tredjepartsertifiserte merkeordninger med åpenhet om hvilke krav som stilles for å få merket. Det er viktig at merkeordninger reelt hjelper forbrukerne å velge produkter om det så er av hensyn til miljø, helse, dyrevelferd eller etikk, konstaterer Instefjord.

Kjente merkeordninger

La oss nå ta en titt på noen av de mest kjente merkeordningene.

CE-merket kjenner vi alle til. Dette merket er hjemlet i EU-direktiv, og omfatter derfor også Norge gjennom EØS-avtalen. Merkeordningen skal sikre at produsenten tar ansvar for at produktene er riktig merket og betyr at produsenten garanterer for at grunnleggende sikkerhetskrav for produktet er oppfylt samt at det kan dokumenteres.

CE-merket finner du gjerne på alt fra medisinsk utstyr, til byggevarer og leketøy. Alt leketøy skal være CE-merket.

Fra de ukentlige handleturene kjenner du garantert igjen følgende merker: Nyt Norge, Nøkkelhullet, Ø-merket fra Debio, Brødskala’n og MSC-merket for bærekraftig fiske. Dette er bare et lite knippe av merkeordningene innen mat.

Andre kjente merker, som gjerne brukes på tvers av kategorier, er for eksempel Fairtrade, Miljømerket Svanen, Oekotex, FSC, EU-ecolabel og det svenske merket KRAV som finnes på en rekke varer i norske butikker.

"Viktig for mange"

Produserer du egne produkter er det viktig at du skaffer deg en oversikt over hvilke merkeordninger som kreves av deg og dine produsenter, for eksempel CE-merket.

I vår artikkelserie Produksjon og import deler Martin Granberg mer informasjon rundt blant annet krav til leverandørens CSR-retningslinjer og sporbarhet gjennom forsyningskjeden. Dette kan du lese mer om her.

Instefjord forteller til Netthandel at ni av ti norske forbrukere har ambisjoner om å leve mer bærekraftig, og at 83 prosent er positive til merking av sunn og usunn mat, for eksempel.

Vi har derfor grunn til å tro at merkeordninger er viktig for mange. Det er derfor viktig at det stilles krav til ordningene – at påstandene er sanne, at de er uavhengige/tredjepartssertifisert og at myndighetene slår ned på villedende markedsføring.

Villedende merking svekker ikke bare tilliten til forbrukerne, det gjør det også vanskeligere for produkter og tjenester som faktisk har en reell sertifisering å skille seg ut, sier Instefjord.

Om du ikke produserer egne produkter, men importerer varer og selger videre, er det fremdeles viktig at du kommuniserer til dine kunder hvilke merkeordninger produktene du selger oppfyller. Og enda viktigere: at du ikke er for rask på labben og slenger opp et merke som produktene dine ikke oppfyller kravene til. Da kan du ilegges bøter for villedende markedsføring som Instefjord refererer til.

Hvilke merkeordninger passer for deg?

For å gjøre det enklere for forbrukere å finne frem i jungelen av merkeordninger har Forbrukerrådet laget en oversikt over mest brukte merkeordningene. Oversikten finner du her.

Denne kan også komme til nytte for e-handlere.

La oss si at du har startet en nettbutikk hvor du selger egenproduserte t-skjorter i økologisk bomull. Du har full oversikt over forsyningskjeden og reisen fra råvare til produksjon og salg.

Hvilken merkeordning bør du investere i? For ja, noen merkeordninger må du betale for å kunne bruke.

Her finnes det så klart flere ulike alternativer, men det kan lønne seg å først tenke på kundene dine. Hvilke merker kjenner de til? Deretter må du gjøre en grundig gjennomgang og sikre at du faktisk oppfyller kravene til det merket du ønsker å kommunisere til dine kunder.

Miljømerket Svanen og GOTS

Eksempelvis skjerper Svanemerket kravene for bruk av merket hvert tredje til femte år. Dette er det offisielle nordiske miljømerket, opprettet av myndighetene.

Svanemerkede produkter stiller miljøkrav til produkter i et livssyklusperspektiv, og garanterer at produktet er blant de minst miljøbelastende innen den aktuelle produktgruppen. Livssyklusperspektivet innebærer miljøkrav ved uttak av råvare, under produksjon, under bruk og til produktet ender som avfall.

Søknadsvgiften for Svanemerket er 25 000 kroner, i tillegg til en årsavgift som avhenger av produktgruppe. Komplette kriterier for merket finner du her.

Et annet mulig alternativ i eksempelet ovenfor er merket GOTS, som står for Global Organic Textile Standard. Dette er en internasjonal merkeordning for økologiske tekstiler, som stiller krav til at minst 70 prosent av fibrene i tekstilet skal være økologisk dyrket.

I tillegg krever merkeordningen at tekstilene oppfyller miljø- og helsekrav i produksjonen, inkludert sosiale kriterier som garanterer sikkerhet for produksjonsarbeiderne.

GOTS krever en årlig sertifiseringsavgift og denne beregnes individuelt av sertifiseringsorganene. Før du kommer så langt i prosessen må du imidlertid ha en gyldig akkreditering for å utføre sertifisering i henhold til ISO / IEC Guide 65. I tillegg betales en årlig lisensavgift. Mer om merkeordningen GOTS kan du lese her.

Oppsummering

• Norske e-handlere bør kommunisere merkeordninger i nettbutikken sin for å sikre at kundene tar informerte kjøpsvalg.
• Merkeordninger gir forbrukerne informasjon om produktkvalitet, bærekraft og andre relevante faktorer.
• Det er viktig at merkeordningene er uavhengige og oppfyller klare kriterier for å hjelpe forbrukerne med å ta informerte valg.
• For egenproduserte varer bør e-handlere velge merker som deres kunder er kjent med. Pass opp for villedende markedsføring! Ikke kommuniser rundt merkeordninger du ikke oppfyller kriteriene for.
• Noen merkeordninger krever betaling og har spesifikke krav som må oppfylles for å kunne brukes.