I DN nylig forteller ulike handelsbedrifter om enorm pågang fra unge søkere som ønsker jobb. Kommunikasjonssjef Øystein Schmidt i Elkjøp forteller om en kraftig renessanse for jobber innen retail og salg.
Varehandelen er en av de største aktørene i arbeidsmarkedet, med nær 400.000 sysselsatte. Samtidig blinker varsellampene for butikkene og arbeidsplassene de skaper. Maskiner overtar oppgaver, som selvbetjente kasser, digitale prislapper og robotlager. Netthandel vokser raskt, og antall kunder som oppsøker butikker reduseres med ca 10% hvert år.
Å velge de beste medarbeiderne reduserer ikke kostnadene nå, men sikrer inntektene i fremtiden, skriver Erik Skjerve.
Netthandelen vil bare bli bedre. Varene blir levert raskere, det blir lettere å handle på tvers av landegrenser og personaliseringen gjør at nettbutikken tilpasser seg hver enkelt kundes smak og behag. Skal neste generasjon kunder bruke tid på å oppsøke de fysiske butikkene må de ha en god grunn, og den må komme raskt. Flinke folk er en slik grunn. Ansatte med entusiasme og kompetanse om produktene og kundebehandling. Tid og evne til å demonstrere produktene. Tilpasningsdyktighet og kunnskap som hjelper kundene å velge rett produkt. Flinke folk i møtet med kunden er konkurransefordelen i butikk som netthandelen ikke har gode svar på.
Akkurat nå har varehandelen en gylden mulighet til å ta et viktig grep for å sikre butikkenes fremtid i et marked hvor stadig flere kunder velger netthandel. Når vi ser eksempler som at McDonald’s får 15.200 søknader til 600 jobber, Kiwi får 56.000 søknader til 1.301 jobber og Elkjøp/Lefdal får 20.000 søknader til 450 jobber, tvinger det lederne i varehandelsbedriftene til å ta et viktig valg. Vil de ansette de billigste eller de beste?
De kan velge å benytte det tøffe arbeidsmarkedet til å presse lønningene nedover, få butikkpersonalet til å godta mer ubekvemme arbeidstider eller kutte i godene til ansatte uten å tape arbeidskraft. Dette valget vil gi reduserte kostnader og økt lønnsomhet på kort sikt.
De kan også velge å ansette de beste. De som forstår viktigheten av å levere en kundeopplevelse i fysisk butikk som nettbutikker ikke kan matche. De som smiler, lytter og stiller spørsmål som gjør at kundene føler seg ivaretatt og forstått. De som lager flotte utstillinger som inspirerer kundene og gir kjøpelyst. De som leser faglitteratur på kvelden og forteller stolt om butikken de jobber i sosialt lag. De som blir værende i butikk fordi de får energi, utvikling og mestring i møtet med kunden. Å velge de beste reduserer ikke kostnadene nå, men sikrer inntektene i fremtiden.
For forbrukerne, altså kundene, er det ikke tvil om at en fremtid hvor de kan velge fritt mellom netthandel og butikk er det beste. Dagens politikere bør fange opp utviklingen i en av landets sysselsettere, ta ansvar og legge til rette for at varehandelen tar valgene som gjør butikkene attraktive for kundene i konkurranse med netthandel. Arbeidsminister Anniken Hauglie gjør det stikk motsatte når hun i DN skryter av at NAV anser varehandelen som et naturlig sted å sende mennesker uten erfaring eller med hull i CV-en. Attpåtil gir hun tilskudd så bedriftene skal spare penger ved å se bort fra manglende kompetanse. Kundebehandling og butikkdrift er fag og krever kompetanse i en sterkt konkurransepreget hverdag.
Et bedre tiltak enn å friste butikkene med kontanter for å se bort fra manglende kompetanse er å gi menneskene kompetansen de behøver for å gjøre en god jobb i butikken. Det er et politisk ansvar som har vært skjøvet over på varehandelsbedriftene i årevis. Å sikre butikkene en fremtid er vesentlig for sysselsettingen. Da må de levere en kundeopplevelse nettet ikke kan, noe som krever at butikkene velger de beste menneskene til å møte kundene.
Artikkelen er skrevet av Erik Skjerve, rådgiver i SeeYou.
