Det er grunn til bekymring da dette også kan tyde på at mange virksomheter heller ikke er i gang med å jobbe med aktsomhetsvurderinger, kommenterte Trond Rønningen, Forbrukertilsynets direktør, i forbindelse med kontrollen høsten 2023.
I denne guiden gir vi nettbutikkeiere en oversikt over hva som kreves av redegjørelsen som har frist for offentliggjøring den 30. juni hvert år.
Er du usikker på om din virksomhet omfattes av åpenhetsloven? Se vår oversikt nederst i saken for å se hvilke virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven.
Tre krav
Redegjørelsen som har frist for offentliggjøring senest 30. juni skal inneholde en generell beskrivelse av virksomheten, blant annet dens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Videre er det et krav at redegjørelsen må inneholde informasjon om hvilke negative konsekvenser som er funnet, og til sist et krav om at redegjørelsen må inneholde informasjon om hvilke tiltak som er gjort – eller planlegges å gjøres – for å stanse de negative konsekvensene som ble funnet. Det skal også opplyses om resultatene av eventuelt gjennomførte tiltak og forventede resultater av planlagte tiltak.
Forbrukertilsynet har laget en veiledning som viser eksempler fra faktiske virksomheter og som går nærmere inn på de tre kravene nevnt ovenfor. Veiledningen inkluderer også formelle krav samt hvilke regler som gjelder for virksomheter i et konsern.
Forbrukertilsynet svarer Netthandel
Likevel kan det oppstå usikkerhet om hvorvidt en selv må redegjøre for negative konsekvenser i forsyningskjeden. Vi ga Forbrukertilsynet et par eksempler som Christoffer Bjørnum, underdirektør ved tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, svarer på.
Første eksempel
En norsk nettbutikk produserer varer i en fabrikk i eksempelvis Kina, Tyrkia og/eller Portugal. Disse varene fraktes hjem til Norge med båt (ved tilfellet fabrikk i Kina), deretter med til veis med eksempelvis DHL, til Norge. Fra lageret i Norge sendes varene hjem til kundene med Posten, Helthjem og Postnord.
Må nettbutikken redegjøre for arbeidsforholdene hos, og negative konsekvenser avdekket hos fabrikkene, DHL, Posten, Helthjem og Postnord? Eller kan leverandørene som også er hjemmehørende i/ skattepliktige til Norge, og som dermed må levere sine egne redegjørelser, utelukkes?
Holder det i slike tilfeller med en henvisning til nevnte aktørers redegjørelser?
Forbrukertilsynet svarer:
De som har plikter etter åpenhetsloven skal, som en del av det å utføre aktsomhetsvurderinger, blant annet kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere, jf. åpenhetsloven § 4 bokstav b. Begrepene "leverandørkjede" og "forretningspartner" er definert i åpenhetsloven, vi har utfyllende informasjon om dette på våre nettsider her.
Først og fremst er det viktig at alle kravene til redegjørelsen i § 5 blir oppfylt. Bokstav b krever opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger. Hvis virksomheten har, som du viser til, avdekket negative konsekvenser hos fabrikkene og andre forretningspartnere, er virksomheten pliktig å opplyse om disse i redegjørelsen. Det er i tillegg mulig å henvise til andres redegjørelser (som du kan lese mer om her), men redegjørelsen med henvisning må oppfylle minstekravene og gi et dekkende bilde av aktsomhetsvurderingene virksomheten som henviser har utført.
Andre eksempel
I vårt andre spørsmål til Forbrukertilsynet tenker vi på nettbutikkeiere med produsenter i eksempelvis Kina. Vi har i tidligere guider, om produksjon og import, skrevet om hvordan nettbutikkeiere oppfordres til å besøke de potensielle fabrikkene en vurderer å samarbeide med. Dette kan være gunstig både for å etablere en nærere kontakt, men også med tanke på forhandlinger om priser, og i dette tilfellet: for å avdekke eventuelle negative konsekvenser knyttet til redegjørelsen for åpenhetsloven.
Vårt spørsmål til Forbrukertilsynet var:
Til hvilken grad må man gjøre en innsats for å faktisk avdekke risikoen for negative konsekvenser i sine fabrikker, hvis de eksempelvis ligger i Kina? Forventes det at man reiser til Kina og besøker fabrikken, eller holder det å etterspørre dokumentasjon fra fabrikken som sendes per e-post?
Forbrukertilsynet svarer:
Hvordan man går frem med å kartlegge og vurdere enkelte leverandør og forretningspartner vil komme an på mange ting, blant annet hvor de er basert i verden og hvilken bransje eller produkter det gjelder – altså hvor stor risiko det trolig vil være for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Hvis fabrikken som skal vurderes ligger i Kina, som du refererer til, vil det allerede være en viss risiko tilkoblet den på grunn av kjent risiko for eksempel tvangsarbeid og begrenset mulighet til å danne fagforeninger. Prinsippet om risikobasert tilnærming, som er sentralt i aktsomhetsvurderinger, tilsier at når sannsynligheten og alvorlighetsgraden for negativ konsekvenser er høy, vil det kreve mer omfattende aktsomhetsvurderinger.
Det er mange forskjellige måter å innhente informasjon på, og du kan lese mer om det her, spesielt "Metode for informasjonsinnsamling". Interessentdialog er en særlig vektlagt og viktig metode for å fange opp informasjon fra og å ha en toveiskommunikasjon med de som er berørt av negative konsekvenser. Det er viktig å dokumentere hva man gjør og at man prøver andre metoder om man ikke lykkes med å få informasjon med det første. Les mer om aktsomhetsvurderinger generelt, inkludert om viktige og grunnleggende prinsipper for aktsomhetsvurderinger her.
Konklusjon
Åpenhetsloven er omfattende og som nevnt tidligere er dette lovens andre leveår – og en kan forvente flere kontroller lignende den Forbrukertilsynet gjennomførte høsten 2023 etter at fristen for å offentliggjøre redegjørelsen utgår den 30. juni.
Forbrukertilsynet anslår at drøye 9000 norske virksomheter plikter å gjøre aktsomhetsvurderinger. Sannsynligheten er stor for at mange norske nettbutikker nå skal rekke fristen for offentliggjøring av sine redegjørelser – og på den annen side er nok flere allerede tidlig ute og sitter klare.
Det er et omfattende arbeid, men Forbrukertilsynet har gode veiledninger og det gjelder å følge rådene og lese nøye gjennom lovens bestemmelser.
Hvilke virksomheter har plikter etter åpenhetsloven?
Alle større virksomheter som enten er hjemmehørende i eller skattepliktig til Norge, samt tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, har informasjonsplikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem, heter det i lovteksten.
Men hva er så større virksomheter?
Ifølge aksjeloven er store selskaper definert som allmennaksjeselskaper, regnskapspliktige selskaper og andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet – selskaper som ikke er små selskaper. Dette opplyser Fiken.
Videre forklares det at små selskaper er regnskapspliktige selskaper som ikke faller inn under de tre eksemplene ovenfor, og som på det aktuelle tidspunktet ikke overskrider grensene for to av tre av følgende vilkår:
- 70 millioner kroner i salgsinntekt
- 35 millioner i balansesum
- Over 50 ansatte i gjennomsnitt i løpet av regnskapsåret
Også morselskaper regnes som en større virksomhet dersom vilkårene ovenfor er oppfylt for mor- og datterselskapet sett som én enhet.
