ANNONSE

E-handelen i klem – når USA vil stjele verdens største gullgruve

Bilde: AI
Grønlandskrigen.
Redaksjonen

Lørdag den 17. januar 2026 ble det økonomiske landskapet for Sverige og syv andre europeiske land endret. Gjennom et innlegg på sin plattform Truth Social kunngjorde USAs president Donald Trump at nye tollsatser skal innføres på alle varer som sendes fra disse nasjonene. Årsaken er en diplomatisk konflikt rundt Grønland, der presidenten nå bruker handelshindre som et verktøy for å presse frem et salg av øya.

ANNONSE

Ifølge opplysninger fra Di og SVT innebærer beskjedet at Sverige, Danmark, Norge, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland rammes av en toll på 10 prosent fra og med 1. februar 2026. Hvis ingen avtale om et amerikansk kjøp av Grønland er nådd før sommeren, planlegges tollen å økes til 25 prosent den 1. juni 2026.

Ifølge Aftonbladet planlegger EU nå et svar som kan innebære toll på 93 milliarder euro, tilsvarende 997 milliarder kroner. En kilde opplyser til Reuters at disse tiltakene kan begynne å gjelde 6. februar.

Bakgrunnen for beslutningen mot akkurat Sverige skal være en svensk militærdelegasjon som nylig besøkte Grønland for å vise støtte til Danmark. Ifølge Donald Trump spiller disse landene et farlig spill som påvirker planetens sikkerhet, skriver Di.

Prisøkninger og redusert eksport

Effektene av tollen som ble innført i 2025 merkes allerede hos de store aktørene. Ifølge Di har administrerende direktør i Amazon, Andy Jassy, meddelt at priser på produkter på plattformen har begynt å stige når selgere viderefører kostnader for toll til forbrukerne. Kundene fortsetter å handle, men viser nøling ved dyrere kjøp. Amazons aksje ble handlet ned over 3 prosent i New York etter beskjedene.

Svensk eksport har blitt påvirket av de tidligere handelshemmende tiltakene. Tall fra Kommerskollegiet som SVT har rapportert om, viser at svensk eksport til USA minket med 16 prosent mellom april og november 2025. Dette er en nedgang som er høyere enn gjennomsnittet for EU, som lå på 3,5 prosent.

Spesielt motorvogn har blitt påvirket, der eksporten falt med 25 prosent. Ifølge Di falt den svenske eksporten totalt med 15,3 milliarder kroner i løpet av de første ti månedene av 2025, der USA sto for 97 prosent av nedgangen.

Sektorene som rammes i større grad

De bransjene som ser ut til å få vanskeligheter er bil- og legemiddelindustrien. Di skriver at eksporten av kjøretøy og kjøretøydeler minket med 26 prosent i fjor, mens legemiddeleksporten falt med 34 prosent. Forskjellen i prosentandelen for bilindustrien mellom kildene skyldes at de er basert på forskjellige måleperioder i 2025.

Tyskland er landet i Europa som har den høyeste vareeksporten til USA med en verdi på 128 milliarder dollar i løpet av de første ti månedene i fjor. Robert Bergqvist, seniorøkonom i SEB, mener usikkerheten er en faktor, da den kan få bedrifter til å utsette sine investeringer.

Politiske reaksjoner og markedets bevegelser

Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson beskriver situasjonen i SVT som et utpressingsforsøk og mener at EU ikke bør gi etter. Statsminister Ulf Kristersson bekrefter at EU-lederne skal møtes på et ekstraordinært toppmøte på torsdag for å diskutere støtten til Danmark og en felles vurdering av situasjonen.

På finansmarkedet har bevegelser blitt synlige etter de nye beskjedene. Ifølge SVT falt Stockholm børs omtrent 2 prosent ved åpningen mandag. Samtidig rapporterer Di at den amerikanske tiårsrenten har steget fra omtrent 4,22 til 4,28 prosent. Dollaren har endret verdi mot den svenske kronen og har beveget seg fra 9,22 til nær 9,11 kroner. Sergio Ermotti, administrerende direktør i banken UBS, advarer imidlertid i Di mot å selge amerikanske statsobligasjoner som et verktøy i konflikten, da han mener det er vanskelig å forlate USAs økonomi.

Del artikkel: