Det er bekymringsfullt at mange husholdninger mangler økonomisk buffer og at pengene rett og slett ikke strekker til i januar, sier Moa Tyborn, økonomi- og gjeldsrådgiver i Alektum Group.
Statistikken fra de siste to årene viser et tydelig mønster i svenskenes betalingsevne. I årets første måned øker antall personer som søker om å få dele opp sine inkassokrav på avdrag med 40 prosent sammenlignet med øvrige måneder.
Det handler ikke lenger bare om store og uventede utgifter, men snarere om at hverdagens puslespill ikke går opp. Matkasser, husleier og strømregninger har blitt poster som tvinger frem vanskelige prioriteringer ved kjøkkenbordene.
Mange velger å la regninger ligge, noe som raskt fører til at saker havner hos inkasso. Denne utviklingen ses ikke som et tegn på slurv, men som en direkte følge av at de økonomiske marginene har krympet.
Januar har lenge vært årets fattigste måned, men det som er nytt nå er hvor lite folk klarer å betale, sier Moa Tyborn.
Det som bekymrer mest i dataene som er samlet inn, er ikke bare at flere søker hjelp, men at beløpene man faktisk har råd til å betale tilbake har blitt redusert. Den gjennomsnittlige summen for et avdrag har gått ned med 18 prosent sammenlignet med foregående år.
Det betyr at selv om en løsning finnes, tar det lengre tid å bli gjeldfri fordi de månedlige innbetalingene er lavere. Kombinasjonen av økte faste kostnader og en uteblitt økonomisk reserve gjør at terskelen for å havne i en nedadgående spiral har blitt lavere for en bred del av befolkningen.
Økonomisk stress skaper ofte både uro og skam, men det finnes løsninger før situasjonen forverres, sier Moa Tyborn.
