Prisjakts tilbakevendende rapport "Konsumentkompassen" for første kvartal 2026 viser en stabilisering av svenskenes kjøpekraft, selv om forsiktigheten vedvarer. Kjøpekraftindeksen lander på 6,6, som er marginalt lavere enn samme periode foregående år.
Samtidig oppgir 40 prosent av konsumentene at de har gode muligheter til å bruke penger i løpet av kvartalet. Det gjennomsnittlige budsjettet for fysiske varer utgjør 8 312 kroner. Dette er en reduksjon sammenlignet med det shoppingintensive fjerde kvartalet, men en økning på 6 prosent sammenlignet med begynnelsen av 2025.
Vår måling indikerer på flere måter en etterlengtet stabilitet i svenskenes husholdsøkonomi, opplyser Isabella Ahmadi, forbrukerekspert på Prisjakt i rapporten.
Kvalitet går foran lavpris
En tydelig trend i årets første måling er skiftet fra kvantitet til kvalitet. 37 prosent av svenskene planlegger å handle mindre generelt i løpet av året sammenlignet med 2025. Samtidig oppgir 27 prosent at de har tenkt å kjøpe produkter av høyere kvalitet med lengre levetid.
Dette slår også mot interessen for de omtalte asiatiske lavprisplattformene. Kun 2 prosent av respondentene oppgir at de planlegger å handle mer fra aktører som Temu og Shein i 2026.
Færre kjøp betyr imidlertid ikke lavere ambisjoner, men høyere krav: til kvalitet, til transparens og til at kjøpet skal føles riktig over tid, skriver Peter Greberg, administrerende direktør i Prisjakt.
Kampanjer viktigste drivkraften
Når kjøpsbeslutningene først tas, er det fortsatt prislappen som styrer, men via spesifikke kanaler. På spørsmålet om hva som påvirker kjøpsbeslutningen mest, svarer konsumentene:
- Kampanjer (f.eks. salg og rabatter): 30 prosent.
- Prissammenligningssider: 23 prosent.
- Anbefalinger fra venner og familie: 21 prosent.
Betydelig mindre innvirkning har annonser i sosiale medier (10 prosent) og influensere (4 prosent). AI-verktøy havner i bunnen med kun 3 prosent innvirkning.
"Tillit er trumf"
En utfordring for e-handelsbedriftene i 2026 blir å håndtere den utbredte bekymringen blant konsumentene. Hele åtte av ti føler en form for uro før de handler på nett. De største bekymringene er:
- Dårlig produktkvalitet: 40 prosent.
- Bluffbutikker: 29 prosent.
- Returproblemer: 22 prosent.
- Betalingssvindel: 22 prosent.
Peter Greberg mener at dette åpner en mulighet for seriøse aktører.
I det spillet sitter svenske handelsbedrifter med en sterk hånd – der tillit er trumf. Mye tyder på at fremtidens handel ikke avgjøres i volum, men i tillit, skriver han.
Ser man til spesifikke kategorier er det "Mote, klær & tilbehør" som fortsatt lokker flest, selv om andelen som planlegger kjøp i kategorien reduseres med 2 prosentpoeng til 49 prosent. Kategorien "Skjønnhet & helse" går mot strømmen og øker med 4 prosentpoeng.
