Den svenske økonomien fortsetter sin bedring som startet i fjor. Ifølge Finansdepartementets vårprognose fra 11. mars 2026 forventes BNP-veksten å lande på 2,8 prosent for hele året. En av de primære drivkreftene bak veksten er husholdningenes konsum og statlige investeringer.
Den internasjonale arenaen preges fortsatt av stor usikkerhet. Krigen i Midtøsten og den amerikanske administrasjonens tolltiltak og handelspolitikk har dempet eksportutsiktene. Til tross for dette bedømmes det svenske hjemmemarkedet å stå imot den globale uroen.
Lysning for detaljhandel og konsumenter
For e-handelen og den bredere detaljhandelen peker prognosen på gunstigere forutsetninger. Inflasjonen (KPIF) beregnes å synke til 1,2 prosent i løpet av 2026. I kombinasjon med stigende reallønninger ventes dette å gi konsumentene større økonomiske marginer. Husholdningenes konsum prognostiseres å øke med 3,1 prosent i løpet av året.
Arbeidsmarkedet viser også tegn på stabilisering. Etter at sysselsettingen begynte å øke på slutten av 2025 indikerer nåværende indikatorer en økt etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsledigheten ventes å synke til 8,4 prosent i løpet av året.
Nøkkeltall for 2026 (Finansdepartementets prognose):
- Husholdningenes konsum: +3,1 %
- BNP-vekst: +2,8 %
- Inflasjon (KPIF): 1,2 %
- Arbeidsledighet: 8,4 %
Finansministeren om situasjonen
For å ytterligere stimulere konsumet og støtte husholdningene innføres flere finanspolitiske tiltak i løpet av våren, deriblant skattelettelser og justert moms på matvarer.
Finansminister Elisabeth Svantesson kommenterer prognosen i en pressemelding:
Selv i den globale usikkerheten som råder står svensk økonomi stødig, med statsfinanser i verdensklasse. Regjeringen har gjennomført flere satsinger for å styrke husholdningene og få opp farten i økonomien, som senkede skatter på arbeid og sparing, og flere satsinger trer i kraft nå i løpet av våren, som midlertidig senket moms på mat.
Ifølge departementets vurdering forventes den svenske konjunkturen å være nær balanse i løpet av 2027.