Organisasjonen Fair Action har analysert bærekraftsrapporter fra selskapene H&M Group, Kappahl Group, Lindex Group, Gant, Gina Tricot og Lager 157. Disse aktørene ble valgt ut basert på deres omsetning i 2024, og at de i hovedsak selger klær under sine egne varemerker.
LES OGSÅ: Sveriges 100 største e-handlere – ny etta
Målet med undersøkelsen var å studere hvordan selskapene arbeider for å forhindre tekstilavfall. Resultatet viser at transparensen varierer mellom aktørene. Lager 157 publiserer ingen bærekraftsrapport og har kun delt informasjon på sin nettside. Selskapet besvarte heller ingen av organisasjonens spørsmål knyttet til granskningen.
Når undersøkelsens resultat presenteres i en matrise får Lager 157 "nei" eller "ikke relevant" på elleve av elleve spørsmål. Spørsmålene berører blant annet hvorvidt selskapet offentlig redoviser sine produksjonsvolumer, om det finnes tidsbegrensede mål for å redusere produksjonen og om selskapet forteller hva som skjer med usolgte varer.
I motsetning til øvrige selskaper i undersøkelsen mangler Lager 157 et program for å samle inn brukte klær.
Snakk om sirkularitet – men ingen reduserer volumene
Rapporten påpeker at begrepet sirkularitet ofte brukes i selskapenes kommunikasjon. Lindex nevner ordet 130 ganger i sin bærekraftsrapport og H&M bruker det 49 ganger i sin rapport. Til tross for at begrepet er vanlig i tekstene er det kun tre av de seks granskede selskapene som redoviser sine inntekter fra sirkulære produkter og tjenester: H&M, Kappahl og Lindex.
H&M oppgir at andresalg står for 0,6 prosent av omsetningen. Kappahl redoviser inntekter på 720 000 kroner fra dette området. Lindex oppgir at sirkulære tjenester står for 0,02 prosent av selskapets inntekter. Det er imidlertid kun Kappahl og Lindex som har tidsbegrensede mål for å øke de sirkulære inntektene fremover.
Gjeldende produksjonsvolumer velger fem av seks selskaper å redovise sine tall. H&M rapporterer en produksjon på 384 742 tonn. Kappahl redoviser 34 millioner produkter. Gant produserte 12,1 millioner produkter, som tilsvarer 4 125 tonn. Gina Tricot redoviser 17,1 millioner produkter.
Selv om selskapene angir hvor mye klær de produserer, har ingen av dem et mål for å redusere produksjonen i absolutte tall.
Fair Action påpeker at uten tidsbegrensede mål mangler en retning for å endre på produksjonstakten. I rapporten fremgår det at så lenge trendsykluser skifter raskt og klær blir utdaterte før de er fysisk utslitte, vil volumene av klær som produseres, kjøpes og kastes øke. Selv om gjenbruk og resirkulering øker, mener organisasjonen at matematikken for sirkularitet ikke går opp om nyproduksjonen fortsetter å vokse.
Malin Wennberg, styremedlem i Fair Action, kommenterer:
Hvis badekarret ditt svømmer over, begynner du å tørke gulvet eller stenger du først av kranen?
Tekstilavfallet havner i andre land
Plagg som returneres eller sorteres ut i Europa transporteres ofte utenlands. Eksporten av brukte tekstiler fra Europa til land i Afrika og Asia har økt de siste 20 årene.
I Ghana importeres brukte klær for å selges videre, men over 40 prosent av plaggene går ikke an å selge når de ankommer. Årsaken er klærnes kvalitet. Dette resulterer i at tekstilene etterlates på søppelfyllinger eller i naturen.
I Uganda håndteres også klesimport fra andre land. Sektoren for brukte klær sysselsetter 700 000 mennesker i landet. Tekstiler presses i baller, og ansatte flytter manuelt enheter som veier hundrevis av kilo.
Irene Lanyero, fagforeningsaktivist i Uganda, kommenterer arbeidsmiljøet på anleggene:
Jeg ville ikke anbefale noen å jobbe der.
I Sverige er det ofte ideelle organisasjoner som får ta hånd om de klærne som forbrukerne leverer fra seg. Under 2025 ble det innført en ny lov som krever separat innsamling av tekstiler, noe som førte til at mengden ødelagte og ubrukelige klær økte hos innsamlingsaktørene. Dette resulterer i at organisasjonene får bruke mer tid på sortering og tvinges til å håndtere tekstiler som ikke kan selges videre.
Reaksjonen fra selskapene
Før rapportens publisering ble de seks selskapene tilbudt å lese resultatene og kommentere utfallet, men bare to selskaper valgte å gi en kommentar.
Gant oppga at de ønsker rapporter som adresserer spørsmål om tekstilavfall velkommen.
Vi ser at økt transparens og fortsatt utvikling av sirkulære metoder er viktig i omstillingen til et mer ansvarlig motesystem.
H&M Group sendte inn et lengre svar og skrev at en reduksjon av bransjens avtrykk krever at selskaper kun produserer det de kan selge. Her kommer en del av deres uttalelse:
Vi innser kompleksiteten i dagens lineære tekstilflyter og fortsetter å styrke ressursutnyttelsen og skalere løsninger som støtter en sirkulær økonomi for mote.
