Granskningen viser at svenske företag har vanskeligheter med å få den skriftlige informasjonen om sine varer til å stemme overens. I 58 prosent av de granskede svenske tilfellene var det en forskjell mellom informasjonen som selskapene hadde meldt inn til myndighetene, og informasjonen som sto i produktenes egne sikkerhetsdatablad.
Det betyr med andre ord at det finnes to forskjellige versjoner av hva et og samme produkt faktisk inneholder. For øvrige land i EU lå dette tallet på 17 prosent.
At opplysningene skiller seg åt skaper et hinder når ulykken er ute og helsevesenet raskt trenger å vite hvordan en pasient skal behandles.
Sofia Walles, inspektør ved Kemikalieinspektionen, påpeker at manglene ikke må bagatelliseres til kun administrativ slurv:
Dette er alvorlige mangler. Det handler ikke bare om at regler ikke følges, men om risiko for menneskers helse, sier hun.
Totalt har inspektører i 18 land undersøkt 1 597 produkter. I undersøkelsen inngikk vanlige e-handelsvarer som rengjøringsmidler og romdufter, for eksempel duftpinner.
For at helsevesenet skal kunne identifisere innholdet ved en hendelse krever loven at selskapene setter en unik identifikasjonskode på emballasjen. Denne koden fungerer som en nøkkel for å låse opp detaljert informasjon hos giftinformasjonssentralene.
Koden mister sin hensikt
På europeisk nivå viste det seg at 19 prosent av de granskede varene helt manglet en melding i systemene, og 15 prosent manglet den obligatoriske koden. Gående just trykket på emballasjen følger de svenske selskapene reglene godt, da kun 5 prosent av varene her manglet kode.
Problemet oppstår fordi koden mister sin funksjon hvis den underliggende informasjonen er feilaktig. Helsevesenet må kunne stole på registrene for å kunne agere raskt.
Rask og korrekt informasjon er avgjørende ved akutte forgiftninger. Feilaktige, motstridende eller manglende opplysninger kan føre til at mennesker får feil behandling, avslutter Sofia Walles.
