Elektronikkskatten, formelt benevnt loven om skatt på kjemikalier i viss elektronikk (LSKE), ble innført i 2017 med hensikt å redusere forekomsten av farlige kjemikalier i svenske hjem. Skatten er unik for Sverige fra et europeisk perspektiv og medfører årlige kostnader på omtrent 2,5 milliarder kroner for de svenske husholdningene.
Ifølge en ny partienkete gjennomført av APPLiA og ElektronikBranschen mangler skatten politisk støtte i sin nåværende form blant alle riksdagspartiene. For å samle opinion foran det kommende valget lanseres nå nettstedet Elektronikskatt.se.
Dette er en skatt uten politiske forsvarere. Ingen riksdagsparti ønsker å beholde den i nåværende form, til tross for at svenske husholdninger betaler 2,5 milliarder kroner i året. For mange produkter er det 690 kroner ekstra når man kjøper for eksempel en TV eller et kjøleskap, sier Kent Oderud, styreleder for APPLiA.
Organisasjonene fremhever at en nasjonal punktskatt ikke styrer den globale produktutviklingen, men primært resulterer i en høyere pris for den svenske forbrukeren.
Elektronikk utvikles for et verdensmarked, en svensk punktskatt påvirker ikke produktutviklingen, men bare prisen for forbrukeren. Med Elektronikskatt.se ønsker vi at flere skal forstå hva skatten faktisk innebærer og forenkle for dem som ønsker å gjøre sin stemme hørt før valget, sier Pernilla Enebrink, administrerende direktør for ElektronikBranschen.
Ivrigsatt miljønytte og usunn konkurranse
Utover den politiske uenigheten har skatten også blitt satt spørsmålstegn ved av forskere. Mattias Lindahl, professor i produktrelatert miljøarbeid ved Linköpings universitet, vurderer at skatten risikerer å motvirke sitt eget formål.
Den økte kostnaden kan føre til at forbrukere velger billigere og mindre bærekraftige alternativer. Det innebærer økt salg av produkter med kortere levetid og en negativ miljønytte, sier Mattias Lindahl.
Også Skatteverket og Kemikalieinspektionen har i tidligere evalueringer fremført kritikk mot skatten angående manglende miljøstyring samt høye administrative kostnader.
Kravet om å reformere eller avskaffe skatten kommer i en periode der hjemmeelektronikkbransjen møter motvind. Allerede i begynnelsen av fjoråret kunne Ehandel.se rapportere om en nedgang i bransjens salg, drevet av lavkonjunktur og stigende levekostnader. Bransjen fremhevet da også at regelverk og den innenlandske elektronikkskatten skaper en skjev konkurranse i forhold til internasjonale e-handelsplattformer.
Vi ser et voksende marked der produkter med farlige stoffer selges uten at noen tar ansvar for gjenvinning og avfallshåndtering. Det er urimelig at seriøse aktører tvinges til å betale regningen. Det er på tide at politikken handler, konstaterte Pernilla Enebrink i forbindelse med bransjens rapport i fjor.
