Når et kunstverk bytter eier følger ofte en mengde dokumentasjon med, slik som ekthetsbevis, kvitteringer og tilstandsrapporter. Historisk har denne informasjonen blitt oppbevart i fysiske mapper, noe som ifølge grunnleggerne kan vanskeliggjøre håndteringen ved arv, skilsmisser eller forsikringskrav. Tanken med å flytte administrasjonen til en app er å erstatte mappene og i stedet gi kunstnere en samlet, digital helhetsbilde. Det er nettopp denne omstillingen som medgründeren og administrerende direktøren Karolina Bertorp ønsker å akselerere.
Vår tese er at mange samlere ser en verdi i å ha sin samling dokumentert og organisert, men at terskelen for å komme i gang har vært for høy. Derfor har vi lagt stor vekt på å gjøre Monogram så enkelt og intuitivt som mulig å bruke, sier Karolina Bertorp.
Funksjonen for å loggføre beholdningen er kjernen i Monogram. Her kan brukeren samle informasjon om mål, bilder, fakturaer, sertifikater og annen dokumentasjon. Men tjenesten rommer mer enn bare det administrative.
Etter sommeren lanseres den andre "delen" av appen, nemlig en markedsplass for direkte salg (peer-to-peer). For å sikre trygge handler verifiserer partene seg via BankID. I tillegg til handelen vil brukeren også få tilgang til løpende vurderinger og statistikk, som skal gi en visuell og økonomisk oversikt over hele kunstsamlingen.
Det er en naturlig videreutvikling av plattformen. Når all informasjon om et verk allerede er samlet, blir steget til et salg veldig enkelt, sier Karolina Bertorp.
Tanken er å tilby en salgsprosess som kan håndteres internt mot selgerens eget nettverk. Dette eliminerer behovet for en tredje part som håndterer tradisjonelle visninger eller budrunder.
Utfordrer en etablert avgiftsmodell
Fordi transaksjonene skjer direkte mellom brukerne, uten mellommenn som vurderer eller oppbevarer kunsten fysisk, brukes en annerledes prissetting sammenlignet med eksisterende aktører.
Vår avgiftsmodell skiller seg markant fra de tradisjonelle auksjonshusenes. Salg gjennom Monogram koster omtrent 5 prosent av akseptert pris, som tas ut som en annonsepris for selgeren.
Konkurransesituasjonen i markedet preges av klassiske institusjoner, men det nye konseptet posisjonerer seg ikke som en direkte erstatning for disse. Fraværet av egne eksperter som besiktiger kunsten holder kostnadene nede.
De lave avgiftene muliggjøres av at vi ikke, i motsetning til etablerte auksjonshus, håndterer verk fysisk eller gjennomfører egne verifiseringsprosesser. Tjenesten er derfor ikke ment å erstatte auksjonshusene, men å fungere som et supplement.
Forskjellen i kostnad blir ekstra tydelig når man ser på provisjonsnivåene i den tradisjonelle handelen, der avgiftene fordeles på både selger- og kjøpersiden ved hvert hammerslag.
Tradisjonelle aktører som Bukowskis og Stockholms Auktionsverk tar vanligvis ut omtrent 15 prosent i selgerprovisjon og 25 prosent i kjøperprovisjon, noe som betyr at opptil 40 prosent av transaksjonens verdi går til mellommenn, forklarer Karolina Bertorp og fortsetter:
Vi tror at mange verk kan finne sin neste eier innen selgerens eget nettverk eller gjennom tillitsbaserte kontakter – uten at en så stor del av verdien trenger å forsvinne i provisjoner og avgifter.
Eget ansvar ved p2p-handler
Salg av varer med høy verdi på nett stiller spesielle krav, ikke minst når handelen skjer direkte mellom privatpersoner. Fordi selskapet bak appen ikke gjennomfører noen fysisk kvalitetskontroll av kunsten som bytter eier, bygger systemet i stedet på den tryggheten som identitetsverifiseringen og det personlige nettverket medfører. Dette innebærer at en stor del av det praktiske ansvaret flyttes over på brukerne.
Ansvaret ligger på kjøperen for å avgjøre hvilket nivå av kontroll som er passende før et kjøp, for eksempel om verket bør inspiseres fysisk før handelen gjennomføres.
Utviklingen for akkurat denne kategorien av handel har så langt hatt en langsommere aksept av e-handelsløsninger sammenlignet med andre forbrukerprodukter på nett.
Vi ser hvordan andre bransjer har utviklet seg gjennom digitale plattformer der brukere møtes peer-to-peer. Innen kunstmarkedet har den utviklingen gått saktere. Vi tror at tidspunktet nå er riktig.
"Markedet har til nå manglet løsninger"
Tjenesten har vokst frem fra et tydelig behov i markedet, ifølge grunnleggerne. Samtidig viser deres egne tall at kun to prosent av dagens kunstkjøpere bruker digitale verktøy for å håndtere sin beholdning.
At bare en brøkdel av samlerne i dag bruker digitale verktøy, kan tolkes som at målgruppen rett og slett foretrekker det analoge. Men Karolina Bertorp mener at grunnen er en annen.
Det er et relevant spørsmål. Over 40 prosent av kunstkjøperne ville være interessert i et digitalt hjelpemiddel, forutsatt at det er enkelt å bruke og rimelig. Det tyder på at den lave bruken ikke nødvendigvis skyldes manglende interesse, men heller at markedet til nå manglet løsninger som oppleves som tilstrekkelig brukervennlige og relevante for målgruppen, sier hun.
Før den brede utrullingen har plattformen allerede rukket å bli testet. Selskapet har nemlig latt en testgruppe bruke systemet for å se hvordan overgangen fra analog håndtering til en digital database fungerer i praksis.
Tilbakemeldingene fra våre testbrukere styrker det bildet. Flere beskriver at selve prosessen med å katalogisere samlingen blir både interessant og engasjerende. Når verkene først er registrert, opplever brukerne at de får en helt ny oversikt over sin beholdning.
I tillegg til å kunne se sine verk i ulike visuelt tiltalende visninger, får de tilgang til statistikk og innsikt om samlingen, samtidig som de kan oppdage og knytte kontakt med andre samlere som har valgt å vise deler av eller hele sine samlinger.
Blikket mot øvrige Norden
Med finansiell støtte fra investorene Ricard Constantinou og Viktor Sandberg er det kapital for fortsatt produktutvikling. Til å begynne med ligger alt fokus på det innenlandske markedet for å bygge opp et fungerende flyt, før konseptet tas videre utenfor landets grenser.
Vi vil initialt fokusere på det svenske markedet. Vår vurdering er at det er viktig å etablere en sterk brukerbase og et fungerende økosystem på hjemmemarkedet før vi ekspanderer videre.
Når appen først har feste i Sverige, finnes det en utstukket plan for hvilke land som står neste på tur, som baseres på geografisk og kulturell nærhet samt kjøpemønster.
Neste naturlige steg er øvrige Norden – Danmark, Norge og Finland. De nordiske landene har mange fellesnevnere når det gjelder samleratferd, kunstpreferanser og kulturelle referanser. I tillegg finnes det allerede i dag sterke relasjoner og kontaktnett mellom samlere, gallerister og kunstaktører over landegrensene, noe som gjør regionen spesielt interessant for oss.
Målet på sikt er å knytte sammen regionens kunstinteresserte i et felles digitalt miljø.
Fordi Monogram bygger på nettverk, tillit og relasjoner, ser vi en stor verdi i å først skape en sterk nordisk markedsplass der samlere enkelt kan oppdage, følge og handle med hverandre over grensene, avslutter Karolina Bertorp.
