Profil:
Navn: Jan Grønbech
Alder: 47
Fra: Oslo
Stilling: Landssjef, Google Norge
Mini-CV: For Jan brakte 80-tallet brakte med seg både artium fra gymnaset, befalsskole i Hæren og en associate degree fra det myteomspunne Maharishi University i USA. Landet ga tydelig mersmak for den studieglade nordmannen, som i 1993 ble belønnet med en BSc i Business Administration fra Ohio State. Hjemme i Norge gjorde Jan rask suksess som salgsleder i Aftenposten, før han ble introdusert for noe som skulle endre både hans og veldig mange andres liv: internettet. På siste halvdel av 90-tallet førte dessuten Sol.no og DoubleClick til at Jan forstod potensialet i nettannonsering. Det skulle til slutt bringe den etter hvert så erfarne mediemannen til Google-konsernet. Der sitter han i dag som toppsjef i Norge, ved siden av å inneha styreverv i Komplett Group.
Trivia: Jan er glad i alt som brummer, og har tre motorsykler – deriblant den største Harley´en på markedet.
En vennlig og avslappet mann i brun dress hilser velkommen i resepsjonen på Solli plass; en resepsjon som i grunn minner mest om en hyttestue langt til fjells.
Gigantiske terrengkart over den norske fjellheimen pryder veggene innover i kontorlandskapet. Forbi planter som sørger for frisk luft rundt de d-vitaminopplyste arbeidsplassene, lukkes verden ute på møterommet Rondane.
- Det var et ”one man show” i starten, forteller Jan Grønbech.
Oslo-mannen startet Google Norge på egenhånd i mai 2005. Nå har imidlertid produktporteføljen utvidet seg, arbeidsstokken har vokst, og kompleksiteten har økt.
- Det er faktisk mye mer utfordrende i dag enn det var første dag på jobb. Så jeg blir ikke lei. Det er fordi Google er et fantastisk spennende selskap å jobbe for, forklarer den engasjerte 47-åringen.
Digitalsamfunnet
Av Googles 83 landssjefer er Jan den som har sittet lengst. Med tiden har han sett hvordan norske nettbutikker stadig blir flinkere til å utnytte annonsemulighetene som finnes i Google-universet.
- Da snakker vi om en del kreative prinsipper, blant annet det vi kaller ”always on”. Da er det viktig å ha et dagsbudsjett som er høyt nok, eller åpent, slik at man ikke går tom for visninger om ettermiddagen. Er du en stor elektronikkbutikk med titusenvis av produkter, så må alle disse være tilgjengelige på søk, oppfordrer rådgiveren.
Poenget hans er imidlertid at søk likevel ikke brukes på den måten.
- En elektronikkbutikk tjener sannsynligvis mye mer på å selge en brakett til å henge TV-en på veggen med, enn det de tjener på å selge TV-en i seg selv. Derfor er det viktig at det annonseres også for braketten. Konverteringssjansen er dessuten mye høyere for den enn for TV-en selv, opplyser han.
Etter å ha vært i en innovativ bransje i lang tid, er Jan blitt svært godt kjent med den norske forretningskulturen. Også ukulturen som dessverre rammer den.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bildet viser en betenkt Jan Grønbech.
- Den største utfordringen for norsk netthandel er janteloven, og at vi tenker for smått. De største mulighetene er nettopp at muligheter består av hele verden. Man må tenke globalt. Det er et fantastisk godt poeng at bare to av ti av de største nettbutikkene i Norge har norske eiere. Vi ser jo at e-handelsimporten til Norge er mye større enn e-handelseksporten. Samtidig ser vi internt i Google at norske annonsører er langt mindre interessert i å selge produktene sine i utlandet enn det for eksempel svenskene og danskene er, opplyser nordmannen både forbløffet og nærmest flau på våre vegne.
Da er det lett å spørre seg hva som gjør Norge så annerledes enn resten av Skandinavia.
- Norge som forbrukersamfunn er noe av det mest digitale som finnes. Det er få som bruker mer (penger, journ. anm.) på netthandel enn det vi gjør. Vi har 3,4 telefoner, nettbrett og PC-er i snitt, og det er flere elektroniske duppeditter enn noen andre. Hovedproblemet er at kun 110 000 norske bedrifter har nettside, poengterer han.
Antall norske virksomheter per 1.1.2015 var 550 000, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Legger man Jan sitt estimat til grunn, er det da bare 20 % av disse som tilbyr publikum en nettside.
- Vi sitter i dalen vår og selger ting til hverandre, men vi går ikke over fjellet og ned i den andre dalen og ser om vi kan finne det billigere der. Vi ser jo fra Danmark, som er et flatt land der det lenge har vært vanlig å transportere ting rundt omkring. Det har vært helt vanlig for en danske som bor i Esbjerg å handle via en postordrekatalog fra København. Dette har forplantet seg videre til nett. Svenskene og danskene har skapt noen bedrifter som er noe dyktigere på eksport enn det vi er, og som da blir større globalt sett. Det er ingen tilfeldighet at Spotify, med flere millioner brukere, er svensk og ikke norsk, mener Jan.
Komplett suksess
En annen strømmetjeneste med mange brukere, er Youtube. Nettstedet er et selskap i Google-konsernet, og ble lansert som kommersiell kanal i Norge for halvannet år siden. Jan observerer at Youtube vokser gradvis som annonseplattform.
- Til annonsekjøpernes forsvar så kan denne type annonsering ta noe tid. Vi hadde en aktør som satset stort på TV-reklame, og begynte å publisere de samme filmene på Youtube. Etter et par dager ringte de og ville stanse kampanjen, fordi de fikk så utrolig mange dårlige tilbakemeldinger. Det hadde de aldri fått før, på TV. Det var selvfølgelig ingen som likte reklamen på TV heller, men på nettet hadde seerne mulighet til å kommentere. Så det annonsøren lærte, og det som er poenget her, er at det som er ræva på TV, er ræva på nett også. Man må kommunisere med den målgruppen som er aktuell på Youtube, og da kreves det gjerne litt mer skreddersøm. Ta mediet på alvor og grip de mulighetene som er der, oppfordrer annonsørkjempen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jan Grønbech er ikke bare opptatt av søk, men er også en ivrig motorsykkelentusiast.
Norges evne til å gripe sjanser kan ifølge Jan av og til synes å være lavmælt. Imidlertid lykkes vi stort på enkelte områder.
- Særlig med tanke på innovasjon innenfor det vi tradisjonelt har vært veldig sterke på, som det maritime, fiskeri, og olje. Imidlertid er det kanskje noe i den norske folkesjela som forhindrer oss i virkelig å satse, mistenker Jan.
Han minnes en samtale han hadde med en stor, kjent medieleder for en tid tilbake.
- Han sa ”Jan, ingen skal i hvert fall si at det var jeg som kastet hundrevis av millioner ned i dette internetthullet.” Så gikk han av med pensjon. Selskapet han ledet er nå i ferd med å gå konkurs. Et som imidlertid turte, var Schibsted. De tok en kjempesjanse midt på 1990-tallet ved å gå ”all in” på nett og ta store deler av markedet. Det er det som har dannet grunnlaget for den enorme suksessen de har i dag. Det er få slike aktører i Norge, men det har ikke nødvendigvis noe å gjøre med evnen til å drive innovasjon. For den har vi. Evnen til å tenke stort og ta sjansen, den har vi ikke.
En annen aktør som imidlertid har turt – og seiret – er Komplett Group.
- Det er jo den største e-handelsaktøren, og vokser som bare det. Det skal nevnes at jeg sitter i styret der, så jeg skal ikke drive reklame uten at folk vet at jeg er direkte involvert, presiserer Jan på profesjonelt vis.
Komplett har hatt Jan på laget siden april i fjor.
- Det er fint å oppleve netthandelen fra den andre siden av bordet, og ikke bare fra Google sin side som en av mange annonseleverandører, forteller han, uten å gå dypere inn på hva han føler han har tilført styret.
Involveringen i to så store organisasjoner har imidlertid skapt behovet for å trå varsomt i store mengder viktig og konfidensiell informasjon.
- Vi jobber med SAS og Norwegian. Vi jobber med Elkjøp, vi jobber med Lefdal, og vi jobber med Komplett. Dersom vi hadde delt Elkjøp sin informasjon med Komplett og vice versa…det sier seg selv at det ikke hadde gått. Det samme gjelder min rolle i Komplett. Sånn må det bare være, sier Jan bestemt, og legger til at dette er en rollefordeling han er blitt godt vant med.
- Baksetet av en limousin
Jan opptas av nøyaktig hvor handelen egentlig finner sted, og mener mye informasjon går tapt for netthandlerne på dette området.
- En av de enorme tabbene som altfor mange gjør, det er å se på det vi kaller ”last click” og utelukkende måle det, påpeker Jan.
”Last click” refererer til en analytisk konklusjonsmetode der det siste klikket, og hvor dette har funnet sted, er det som krediteres salget.
- Ettersom hver av oss nå kanskje har ti forskjellige duppeditter, så må de som driver med netthandel bli flinkere til å tracke aktivitet på tvers av devices. Hos mange går denne ”intelligencen” dessverre tapt, bekrefter Google-sjefen.
Selv om nordmenn gjerne har flere devices, mener Jan å ha fremtiden i lomma. Det vil si, på mobilen. Han er spesielt overrasket over hvor lite innsats som legges ned i å utvikle nettsider som er brukervennlige fra mobiltelefoner.
- Sist gang vi talte så var det vel ca. 10 % av alle norske bedrifter med nettsider som også hadde en akseptabel mobil nettløsning. Nå kommer ca. 50 % av all internettrafikk i Norge fra mobiltelefoner, noe som plasserer oss helt i verdenstoppen, informerer han.
Så gjelder det å se hvor lenge den statistikken varer.
- Snart er vi seks milliarder internettbrukere, og majoriteten vil bare ha en mobiltelefon å kjøpe tjenestene dine med. Min tidligere sjef, som var indisk, kjente milliardærer i Mumbai som drev hele imperiet sitt fra baksetet av en limousin. Uten kontor altså, men med fem mobiltelefoner kontinuerlig til lading bak i bilen. Så det er ikke nødvendigvis at du ikke har råd til PC som forhindrer deg i å anskaffe det. Folk vil etter hvert hoppe bukk over PC-en, og gå rett på mobil. Sånn kan verden bli.
Jan sine arbeidsoppgaver synes i stor grad å omhandle etablering av løsninger tilpasset en verden i stadig endring. Det er det flere enn Google og Komplett som har skjønt.
- Jeg er en forkjemper for innovasjon i Google. Det er nok kanskje derfor jeg ble invitert med i Moonwalk, forteller han.
Det norske innovasjonssamarbeidet Moonwalk sikter mot å identifisere store utfordringer og dertil komme opp med idéer til løsninger, istedenfor bare å starte med en god idé i seg selv.
- For eksempel: hvorfor skal halvparten av verdens befolkning sulte? utbryter han.
- Ta 30 mennesker fra alle mulige samfunnslag. Få inn noen ingeniører, noen antropologer, skoleelever og bare vanlige, engasjerte mennesker. Så begynner du å jobbe etter Moonwalk sin prosess. Da kommer det til å dette ut fem-seks fantastiske forretningsmodeller i andre enden, som det alltid vil være etterspørsel etter. Det er fordi de løser et gigantisk problem, i tillegg til å tjene penger, legger Jan til, uten å sette for mye trykk på akkurat det siste.
En bedre verden
Jan mener nemlig profittjaget kan virke mot sin hensikt.
- Tidligere skrøt jeg av Schibsted, men de har også begått feil, forteller han.
For å konkurrere med Google, startet Schibsted i 2005 opp søketjenesten Sesam. Litt over tre år senere, og 500 millioner kroner tapt, var det slutt.
- Det som skjedde var at brukerne som prøvde å søke, de fant jo ingenting. Så de brukte Sesam én gang. Så kom de aldri tilbake. Der glemte Schibsted brukeren, og fokuserte utelukkende på pengene. Vi fokuserte på å lage den beste søkemotoren vi kunne lage. Så kom pengene som et resultat av det. Det handler om å ta kunden seriøst, poengteres det erfaringsbetont.
- Det vi lever av er ikke annonsørene våre, det er brukerne våre. Vi skal alltid levere på det løftet om at vi kan hjelpe deg å finne det du leter etter, når du leter etter det, på raskest mulig måte, ramser han opp som en suksessfrase.
Han mener videre at det Google kan gjøre for å styrke norsk netthandel, er å gi netthandlerne det beste stedet å finne kunder.
- Nå ser vi at 90 % av alle netthandler starter med et søk. Da føler vi at bidraget vårt ligger der, slår Jan fast, enkelt og greit.
Brukerne har brakt Google frem fra søkemotor til en av verdens største merkevarer, nettopp ved å søke. Likevel er ikke Google bare søk. Akkurat nå jobber konsernet med å skaffe internett til folk i India, Afrika og områder i verden som i dag ikke har nettilgang. Slik håper Jan å doble verdens internettbrukere fra tre til seks milliarder.
- Kanskje vi kan bidra til at verden blir litegrann bedre, undrer norgessjefen forsiktig.
Jan sine ambisjoner er klart brettet ut over to områder: det å lykkes med selskapet han leder, samt å sørge for at verden utvikles for fremtiden.
- Slikt gir deg en god følelse, avslutter Jan med et smil om munnen, før han både konkluderer og oppfordrer:
Dette har du lyst til å være med på.
(Alle foto: Christian Øverberg Larsen)
