Det finnes flere gode grunner for å heve tollfrigrensen som har vært uforandret siden 1999. Et argument er at forbrukere og myndigheter i dag bruker unødvendig store ressurser på avgifter som utgjør små inntekter for statskassen. Et annet argument at ved kjøp utlands betaler forbrukerne ofte lokal merverdiavgift, samtidig som nettbutikkene mangler rutiner for å refundere denne i etterkant. Det innebærer at forbruker i realiteten betaler dobbel merverdiavgift. La oss heller ikke glemme fortollingsgebyret som forbruker må betale til logistikkselskapene for jobben de må gjøre for å drive inn toll og avgifter på vegne av Staten. Det er derfor positivt at finansministeren ønsker å diskutere dagens tollfrigrense.
Samtidig må finansministeren forstå kompleksiteten i denne saken. En dobling av tollfrigrensen skaper flere problemer enn den løser. For det første vil statskassen gå glipp av store inntekter. Politikerne snakker ofte om at tollinntektene uansett er minimale på disse kjøpene i utlandet. Det stemmer at tollavgiften ofte er lav eller fraværende på produktene som kjøpes på nett, men Staten får også inn merverdiavgift som utgjør et betydelig beløp.
Et annet poeng er at stadig flere utenlandske nettbutikker refunderer lokal merverdiavgift, og kan dermed selge til norske forbrukere uten at det betales merverdiavgift, verken lokalt eller i Norge.
Husk også at det allerede i dag jukses mye på 200 kroners beløpet blant annet ved at ordre splittes i flere forsendelser eller avsender oppgir kunstig lav verdi på sine forsendelser til Norge. Allerede i dag er derfor den reelle tollfrigrensen høyere enn 200 kroner.
Når vi i tillegg vet at det finnes internasjonale fraktavtaler som gir norske nettbutikker langt dyrere frakt enn sine utenlandske konkurrenter, og norske nettbutikker ofte tvinges til å handle fra fordyrende mellomledd i Europa på grunn strenge regler for import fra for eksempel USA, blir ikke saken noe bedre. I tillegg har selvsagt Norge generelt et høyt kostnadsnivå, som forverrer situasjonen ytterligere.
Internasjonale avtaler tar tid å endre og høyt kostnadsnivå er noe norsk næringsliv må leve med, men hvorfor skal utenlandske aktører få en konkurransefordel som gjør utenlandske nettbutikker 20 prosent billigere?
Utenlandske selskaper som selger for mer enn 50 000 kroner i Norge, skal være momsregistrert og betale norsk merverdiavgift (en utflytting av lager til f.eks Sverige som enkelte foreslår, vil dermed ikke hjelpe). Med en bedre kontroll enn vi har i dag, vil man nok kunne få flere utenlandske selskaper til å betale avgifter til den norske stat, men med en dobling i tollfrigrensen vil antall pakker til Norge øke kraftig og det blir store muligheter for å lure seg unna.
Å doble tollfrigrensen vil kun forsterke dagens problem og forbrukerne vil snart kreve at grensen økes ytterligere. Min anbefaling er å kreve inn avgifter på alle kjøp, uansett beløp, noe både Virke, NHO Handel og Distansehandel Norge også har tatt til ordet for. Dette forutsetter riktignok en forenkling av dagens ressurskrevende fortollinsprosess som igjen er årsaken til at logistikksselskapene må fakturere sine kunder dyre ekspedisjons- eller fortollingsgebyr. Dette bør være løsbart.
Et annet forslag som tidligere har vært foreslått, er å se nærmere på hvorvidt EØS-avtalen også bør omfatte EU-reglene om netthandel. Da EØS-avtalen sin tid ble fremforhandlet, eksisterte ikke disse. Slik ville nordmenn kun betale merverdiavgift i opprinnelseslandet, slik man gjør i Sverige. Der må forbrukerne betale merverdi fra første krone ved kjøp i nettbutikker utenfor EU.
En tredje løsning er å avvikle merverdiavgift på kjøp i Norge for under 400 kroner. Ikke spesielt realistisk kanskje, men skal vi ha like konkurranseforhold, bør dette vurderes.
Det er svært positivt at finansminister Siv Jensen forsøker å forenkle netthandelen på tvers av landegrensene, men det må ikke gå på bekostning av norsk detaljvarehandel som allerede i dag sliter med en tollfrigrense som har ført til konkurransevridning i favør av utenlandske selskaper.
(Foto: Fremskrittspartiet)
