Det heter seg at e-handelen «tar av her til lands». Mulig det, i alle fall dersom man tror på det som står i mediene. Jeg tror mediene overdriver, særlig når det gjelder dagligvarer på nett.
Her noen tall: Norsk varehandel, som er en av landets største næringer, har en årlig omsetning på totalt 1.400 milliarder kroner. En svimlende sum som Virke og Statistisk sentralbyrå er enige om. Her er engroshandel og biler etc. med i tallmaterialet.
Mer interessant er den rene butikkhandelen. Varde Hartmark beregner den til å utgjøre 400 milliarder. Av dette igjen utgjør dagligvarehandel 150 milliarder. Men så var det e-handel da. Her er statistikken litt uklar, men foreningen for norsk e-handel (postordre inklusive) beregner norsk e-handel med varer til å ligge på 20 milliarder. Da behøver man ikke være særlig god i prosentregning for å kunne forstå at e-handelen utgjøre en svært liten del av norsk handel.
Ja, men e-handelen vokser raskere enn den vanlige butikkhandelen, sies det. Riktig, men antar vi at vanlig handel vokser med 2 prosent pr. år og e-handelen med 10 prosent - ja selv da vil det ta 39,7 år, mer enn en generasjon, før begge handelsformene er like store.
Det er mange som har prøvd seg med dagligvarer på nett i Norge. Ole Robert Reitan ga opp etter kort tid. ICA holdt ut noe lenger. Jeg nevner ikke dem som gikk konkurs. Det var flere. Men nå da, er det noen som prøver igjen. Retthjem.no har vi hatt en tid. Det samme gjelder Dex.no. Helt nye på banen er Kolonial.no og 123levert.no. Ingen av selskapene har kommet over 80 millioner kroner i omsetning, som er det et enkelt supermarked bør ha for å gjøre god butikk. Egenkapitalen i de nye selskapene er meget lav, ofte dekker de bare lovens minstekrav. Lønnsomheten lar vente på seg. Jeg tror heller ikke den vil komme. Men hvorfor være så negativ? Her en forklaring.
Skal e-handel være hensiktsmessig, må to forutsetninger være gitt:
Transaksjonskostnadene må være like, helst lavere enn ved stasjonær handel.
Kundene må oppleve en merverdi ved å handle på nett. Ingenting er mer «kostnadsbesparende» enn at kunden selv plukker varene og så bærer dem hjem selv. Det går «fort, kjapt og er billig». Skal kjøpmannen plukke for kunden, koster det ganske store summer. Skal de bringe varen hjem til kunden, da må noen betale transporten. Hos flere e-butikker koster det nå 100 kroner å få varene hjemkjørt. Har man kjøpt for en tusenlapp, blir det en fordyrelse på 10 prosent. Spiller det noen rolle?
På lang sikt tror jeg det gjør det for mange. Se bare hvordan nordmenn handler i lavprisbutikkene. Det er jo fordi man vil gjøre en god handel. For de fleste er sluttsummen på kassalappen viktig. I tillegg kommer at e-butikken ikke kan konkurrere på pris, dertil er deres innkjøpsbetingelser for dårlige. Med andre ord: Uansett blir det dyrere å handle dagligvarer på nett.
Jo, men e-handel er jo så praktisk for barnefamilier som lever i tidsklemma og har annet å gjøre enn å fly i butikken? Skal innrømmes, det gjelder sikkert noen, men er det mange nok på lang sikt? Og greier e-butikken å levere det folk trenger til rett tid? Man vil jo ikke sitte i «fengsel» der hjemme til varen kommer. Nei, men vi har jo pick up-punkter, sies det. Ja vel, la oss få prøve det ut, men det er jo «pick up» når man selv raskt stikker innom butikken på hjørnet også!
I dag er det 4.000 dagligvarebutikker i Norge, fordelt på 16 profilhus som alle konkurrerer om kunden. De har daglig rikholdige tilbud, holder prisene nede og øker stadig service- og innovasjonsgraden. Det skal godt gjøres at e-handelen skal kunne slå dem i vårt grisgrendte land.
