Det er i dag nøyaktig én uke siden åpenhetsloven trådte i kraft. Den nye loven innebærer at alle større virksomheter som enten er hjemmehørende i eller skattepliktig til Norge, samt tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, har informasjonsplikt og plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem.
Formålet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i tillegg til å sikre allmenheten tilgang til informasjon.
Informasjonsplikten ble gjeldende allerede 1.juli 2022 men redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023.
Så – hva betyr dette for din virksomhet og hvordan tar man fatt på arbeidet med informasjonsplikt og aktsomhetsvurderinger?
Ehandel har tatt en prat med Amanda Villaruel, jurist, digital skaper og klimakommunikatør – for ikke minst å nevne gründer av nettbutikken Be:Eco som hun i samarbeid med sin forretningspartner Severin Wedeld valgte å legge ned i november 2021.
Som tilhenger av etikk og transparens i innkjøpsprosessen mener Villaruel at åpenhetsloven er et stort og etterlengtet skritt i riktig retning.
Hvilke konsekvenser har åpenhetsloven for norske butikker og nettbutikker?
Loven legger press på ca. 9000 norske bedrifter til å avdekke eventuelle brudd på menneskerettigheter i sin virksomhet og leverandørkjeder. Aktsomhetsvurderingene gjør at bedriften må se seg selv i speilet, kartlegge og iverksette egnede tiltak. Loven kan bidra til å skjerpe innkjøpsprosesser hos (nett)butikkene der andre faktorer enn lønnsomhet må spille inn, sier Villaruel til Ehandel.
Det er Forbrukertilsynet som er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Fremover vil deres viktigste oppgave i første omgang være å veilede virksomheter og man finner all nødvendig informasjon hos Forbrukertilsynets nettsider.
Tilsynet anbefaler alle virksomheter som omfattes av loven om å komme i gang med arbeidet for å påse at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven.
Loven gir også deg og meg rett til å kreve informasjon om produksjonsforholdene rundt et produkt. Hvis du vurderer å kjøpe noe og er opptatt av om produktet har blitt etisk produsert, har du altså rett til å be om informasjon fra (nett)butikken. For å kunne svare, må jo bedriften ha gjort arbeidet.
For Villaruel er det ingen tvil om at bærekraftig business er fremtiden og at åpenhetsloven vil føre til at flere bedrifter setter i gang det generelle bærekraftsarbeidet.
Åpenhetsloven er en konsekvens av bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid. Hvis bedriftene implementerer bærekraft nå, kan det være enklere å oppfylle kravene i åpenhetsloven og eventuelle andre myndighetskrav som kommer i fremtiden, sier Villaruel.
Forbrukertilsynet vil først og fremst veilede
I åpenhetslovens første leveår er det altså kartlegging, veiledning og informasjonsplikten som gjelder. Alle har mulighet til å kontakte virksomheter som omfattes av loven og kreve informasjon tilbake om for eksempel hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser i egen virksomhet, leverandørkjeden eller hos forretningspartnere.
Virksomheten er dermed pliktig til å gi et skriftlig, dekkende og forståelig svar innen tre uker fra den datoen forespørselen er mottatt. Det er derfor viktig å etablere gode rutiner rundt håndteringen av slike forespørsler så fort som mulig.
Som nevnt tidligere vil rapporten som utarbeides i forbindelse med aktsomhetsvurderingen ikke måtte legges frem før innen den 30.juni 2023. Forbrukertilsynet er likevel klare på at brudd på åpenhetsloven vil slås ned på, og virksomheter kan risikere sanksjoner om man ikke innretter seg etter loven.
Om tilsynets sanksjonering er Villaruel spent på hvordan overtredelser vil bli fulgt opp og ikke minst hvordan tilsynsarbeidet vil gjennomføres.
Fra et juridisk teoretisk ståsted, er førsteinntrykket mitt at det er nok med muligheter for å føre tilsyn og sanksjonere med vedtak, eventuelt ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Sistnevnte kan være sterke virkemidler hvis brukt riktig. Min erfaring fra forvaltningen er mer om det faktisk blir ført tilsyn og sanksjonert, og hvor sterke sanksjonene blir.
Er for eksempel tvangsmulkten eller overtredelsesgebyret høyt nok til at det virker avskrekkende? Blir det avsatt nok tid og ressurser til å gjennomføre tilsynsarbeidet? Det gjenstår å se. Loven er ny og på barnestadiet. Vi skal ikke se bort ifra at det vil komme flere eller strengere krav, men åpenhetsloven må få virket en stund, sier Villaruel.
Tre konkrete råd for å komme i gang
Villaruel gir deg sine tre beste råd for å komme i gang med arbeidet rundt kartlegging og analyser av leverandørkjeder, forretningspartnere og arbeidsforhold hos de ulike partene.
- Hvis en bedrift ikke har startet arbeidet allerede, vil det første være å forankre en ansvarlighet og felles forståelse av åpenhetsloven hos ledelsen. Det er gjerne hos ledelsen det tas beslutninger om hvor mye tid og ressurser som skal brukes på å innfri kravene.
- Deretter anbefaler jeg at man lager en policy for (nett)butikken som ivaretar åpenhetslovens krav, blant annet gjennomgang av innkjøpskriterier og hvordan man skal gå frem dersom det avdekkes brudd på menneskerettigheter. Hvilke krav skal det stilles til leverandører? Hvilke sertifiseringer er tilfredsstillende? Hvor mye veiledning skal gis dersom det oppdages menneskerettighetsbrudd? Er bedriften villig til å avslutte et samarbeid? Policyen bør kommuniseres til de ansatte for å få de med på laget.
- Selve arbeidet med kartlegging kan være omfattende, men her gjelder det å få oversikt først fra A til Å. Deretter gjelder det å ha en systematisk gjennomgang av leverandørkjedene og forretningspartnere og stille dem spørsmål som er i tråd med policyen.
Forbrukertilsynet har samlet all nødvendig informasjon om åpenhetsloven her. Er du usikker på om din virksomhet omfattes av åpenhetsloven kan du finne mer informasjon på disse sidene, samt Forbrukertilsynets egne råd om hvordan komme i gang med åpenhetsloven.
