Kinas største bedrift skrur på sjarmen overfor utenlandske merker. I forrige uke lanserte netthandelsgiganten Alibaba en ny, engelskspråklig plattform for forhandlere på bedriftens internasjonale online markedsplass TMall Global. Det skriver Reuters.
TMall Global er en plattform i hurtig vekst og har i løpet av det siste året tiltrukket seg over 100 millioner nye kunder. Totalt har den nå mer enn 600 millioner kunder i 77 land.
I tillegg til å fjerne språkbarrieren utmerker den nye engelskspråklige plattformen seg ved å inneholde verktøy som etter Alibabas eget utsagn skal kunne hjelpe globale forhandlere med å oppnå suksess i Kina. Herunder veiledning i hvordan man åpner en flaggskipsbutikk samt hvordan bruke TMall Overseas Fulfillme (TOF), som angivelig skal gjøre det mulig å teste markedet uten å gjøre større investeringer.
Halvparten av omsetningen skal komme fra utlandet
Med den engelskspråklige plattformen forventer Alibaba å kunne doble antallet globale merker på TMall Global og dermed komme opp i 40 000 merker i løpet av 2022. Dette kommer sannsynligvis til å spille en vesentlig rolle i arbeidet med å nå målet som Alibabas grunnlegger Jack Ma fremla tilbake i januar 2017: Minst halvparten av Alibabas omsetning skal komme fra utlandet i 2025.
Blant de nyeste merkene på TMall Global kan Guess, Evereden, Office Depot, Starbucks og Walgreens nevnes.
Ifølge Alibaba skal det også være en spansk, en japansk og en koreansk plattform på vei.
Handelskrigens betydning for Alibaba
President Trumps iherdige forsøk på å spenne bein for kinesiske bedrifter bekymrer ikke Alibaba. Snarere tvert imot. Medstifter av Alibaba, Joseph Tsai, uttalte i mai til diginomica.com at amerikanske bedrifter vil bli rammet hardere av de nye avgiftene enn Alibaba.
- Hvis amerikanske varer blir for dyre på grunn av avgiftene, kan kinesiske forbrukere gå over til kinesiske produsenter eller importere produkter fra andre deler av verden. Verden er stor, sa Joseph Tsai.
Han poengterte også at den økte velstanden i Kina har medført at landets økonomi i langt større grad enn tidligere er basert på kinesernes eget forbruk og i langt mindre grad på eksport, noe som minsker sårbarheten overfor avgifter på eksportvarer.