Temaet tollfrigrense dukker opp til stadighet og alle politiske partier i Norge har på et eller annet tidspunkt hatt heving av tollfrigrensen på partiprogrammet. Forvirringen rundt tollfrigrensen har vært stor og alt fra menigmann til direktører, redaktører og politikere har i tur og orden stått frem i media og argumentert med at toll (som Norge i netthandelsammenheng i praksis ikke har) er konkurransehemmende og at tollfrigrensen (som i praksis er en momsgrense) derfor burde heves fra kr. 200,-.
En annen, og etter min mening vel så konkurransevridende, utfordring for norske nettbutikker er fraktkostnadene og den har det vært snakket fint lite om.
Posten Norge er medlem i UPU (Verdenspostforeningen) med internasjonale avtale (Verdenspostkonvesjonen) som har til formål å gjøre det mulig for lavkostland og fattige land å sende post til et høykostland som Norge. Intensjonen var god, men så kom Internett med netthandel og Verdenspostkonvesjonen lå der som en åpen invitasjon til å bli utnyttet i kommersiell øyemed. Idag er den nok mest til glede for rike kjøpere i vesten. Selgere i Østen kan glede seg over svært billig distribusjon av småpakker under 2 kg, det er faktisk så billig at mange nettbutikker ikke engang tar betalt for frakten. At de får selge moms- og avgiftsfritt i ellers avgiftstyngede land kommer som ekstra bonus.
Med tanke på befolkingstetthet, kostnadsnivå og hvor brorpraten av distribusjonsarbeidet gjøres så skulle det vært billig å sende pakker fra Norge til Hong Kong og det skulle vært dyrt å sende fra Hong Kong til Norge. Hvordan det faktisk er vet vi.
UPU antar 80% av posten som blir generert av e-handelen er under 2 kg. Legg til at gjennomsnittordren til verdens største nettbutikk, Amazon, i 2012 var USD 47.31 så ser man at småpakker med relativt lav verdi i antall utgjør en vesentlig del av netthandelen. Andre kilder har beløpet høyere, kanskje fordi boksalget til Amazon drar snittet ned. Denne sier USD 74.
Hvor stor andel småpakkene utgjør av de 100.000 pakkene ("i all hovedsak til norske privatkunder") som kommer inn fra utlandet hver dag sier denne NRK artikkelen ingenting om, men vi får ihvertfall vite at fra 2012 til 2013 økte antall pakker under tollfrigrensen med vel 30%. Selv en moderat heving av tollfrigrensen til kr. 500,- åpner en ny verden av produktgrupper for netthandlerene og det blir ikke bare norske nettbutikker som får merke konsekvensene. Hvorfor kjøpe en Levi 501 bukse til nesten tusenlappen i butikken når den kan kjøpes moms- og avgiftsfritt fra en nettbutikk i USA for 60 dollar og Posten Norge subsidierer frakten?
Jeg har flere ganger prøvd å få Posten Norge i tale men blir møtt av øredøvende stillhet. Det er egentlig litt rart siden medlemskapet i UPU påtvinger dem Verdenspostkonvesjonen og de slikt sett er delvis "uskyldige" (delvis fordi det kan fremforhandles bilaterale avtaler). Netthandlerene har fått med seg at fortollingsgebyrene er høye og fraktpriser fra utlandet er lave. Det netthandlerene ikke vet er hvorfor fraktprisene er så lave. Kanskje hadde alle tjent på at Posten Norge tok seg bryet med å opplyse allmennheten om at det er en sammenheng, at kostnadene for den subsidierte distribusjonen på en eller annen måte må dekkes inn, at det de tar med ene handen (fortollingsgebyrer) gir de ut igjen med andre handen (subsidiert distribusjon).
En populær asiatisk nettbutikk er dx.com. På side 3 i denne rapporten kan vi se at Norge står for hele 4% av inntekten. Befolkingsrike USA står for bare 7%. Brasil står for 18%. DutyCalculator opplyser om tollsatser, momsatser og grenseverdier i de respektive landene. Det er nærliggende å konkludere med at lave innenlandske fraktpriser og avgifter virker dempende på utenlandshandelen (USA) og det motsatt, høye innenlandske fraktpriser og avgifter (Norge), virker drivende. Kombiner høye innenlandske fraktpriser og avgifter med høy tollfrigrense så ligger forholdene godt tilrette for at mesteparten av netthandelen,såvel som en del av den tradisjonelle handelen, flyttes utenlands.
Problemet med subsidert frakt for småpakker under 2 kg er problematisk selv uten tollfrigrense. Et eksempel fra min egen nettbutikk, jeg kjøper et produkt fra en produsent i Slovenia. Vekten er under 2 kg men dimensjonene gjør at Servicepakke er eneste alternativ. Skal jeg sende fra Sarpsborg til vestlandet koster frakten kr.83,-. Har jeg ikke henteavtale koster det kr.14,- å levere den på postkontoret. Bor mottager i "usentralt område" kan jeg legge på kr.14,- til og skal mottager ha hentelapp i postkassen koster det kr.5,-. Moms kommer på toppen så alt i alt blir frakten i størrelsesorden kr.104 -145,-. Velger mottager isteden å kjøpe fra produsentens egen nettbutikk i Slovenia blir pakken sendt EMS, frakten blir kr.57,- og Posten Norge fortoller "gratis" (fortolling inkludert i prisen). Selv om jeg velger å ikke kalkulere inn egne fraktkostander fra Slovenia samt kostander knyttet til norske forbrukerrettigheter og selger produktet til samme pris så vil min kunde likevel måtte betale meg kr.50-88,- (13-24%) mer ene og alene grunnet fraktprisen. Heves tollfrigrensen til "bare" kr.400,- slipper kjøper moms og det blir nå 36-50% dyrere å kjøpe produktet fra meg selv om jeg i utgangspunktet selger det for samme pris som den slovenske produsenten.
iHerb.com i USA er et annet eksempel. Jeg tok en skjermdump av "bestillingen" min.
Iherb.com
Holder jeg meg under 4 pund (1814 gram) blir frakten USD 4 og Posten Norge står for distribusjonen i Norge. Vekt- og dimensjonsmessig faller pakken i samme kategori som eksempelet over så skulle jeg sendt pakken fra Sarpsborg til vestlandet hadde Posten Norge v/Bring avkrevd meg minst det firedobbelte. Legg forøvrig merke til UPS fraktprisen som nok er mer reell med tanke på den reelle fraktkostnaden. Den lave frakten til DHL Express kan muligens forklares med at DHL har et partnerskap med USPS (U.S. Postal Service), sitat "DHL has a minor partnership with the USPS, which allows DHL to deliver small packages to the recipient through the USPS network, og dermed indirekte adgang til Verdenspostkonvesjonen.
Avslutningsvis viser jeg til Terminal Dues: Winners, Losers and Path to Reform fra Wissenschaftliches Institut für Infrastruktur und Kommunikationsdienste . Terminal Dues, eller terminalavgifter som det heter på norsk, er kompensasjonsordningen for postutvekslingen mellom to land. Hvis Norge mottar mer post fra Kina enn det vi sender til Kina så må Kina betale for det. Problemet er at betalingen er heller dårlig. På side 12 står det "Losers: countries with high domestic postage rates and/or net imports" så det burde ikke komme som noen overraskelse at Norge er den store taperen (side 9-11). At konkurransevridningen dette systemet skaper har vært kjent lenge kan leses på side 13.
