Som kollektivreisende i hovedstadsområdet kan man kjøpe billett eller månedskort på følgende måter: Via Ruter-appen eller en billettautomat.
Benyttes appen er billettkosten én prosent. Ved bruk av billettautomat er billettkosten 50 prosent.
Mindre penger til å drifte betalingssystemet betyr mer penger til bedre vognmateriell - samt viderutvikling av appen med mer og nyttig sanntidsinformasjoninformasjon til kundene.
Billig app - dyrt Flexus-system
Lederen for Ruters kundeinformasjon, Beth Stensen, mener de har lært mye av det tungrodde billettsystemet Flexus, et kostbart, tungvint og ikke spesielt velfungerende system. Ifølge Aftenposten har Flexus-konseptet kostet mer enn 600 millioner kroner.
Systemet er ennå ikke tatt i bruk som planlagt for den snart 20 år gamle billettløsningen, skriver Finansavisen.
Det har blant annet medført en langt billigere og mer effektiv måte å formidle billetter på ved utviklingen av en egen Ruter-app.
- Vi må være i stand til å prioritere opp det som betyr noe og slutte med ting som ikke gir noen effekt for forretningsmålene og som ikke er viktige for kundene. Vi må bruke pengene og tiden på det som skaper verdi, og ta på alvor at vi forvalter skattebetalernes midler, sier hun til avisen.
Alle vinner med appen
Appen, som ble utviklet på under et år og lansert i 2012, kostet 6,5 millioner kroner å utvikle.
Siden har de årlig brukt rundt 10-20 millioner kroner årlig på viderutvikling og forbedring av appen. Finansavisen skriver at Ruter i fjor brukte rundt 120 millioner kroner på Flexus, mens de brukte rundt 20 millioner på appen.
Flexus-systemet og billettautomatene gir vesentlig mye mindre penger i Ruter-kassa, samtidig som utgiftene er uforholdsmessig høye.
Stensen forklarer at 50 prosent av billettkosten går til drift av billettsystemet.
Billettkost app = 1 prosent. Billettkost Flexus = 50 prosent.
Foto: Bjørn Skomakerstuen
Flexus har vært preget av mange forhold som opp gjennom årenes løp har gitt mye negativ medieomtale. Den såkalte «Flexus-skandalen» medførte sågar avgangen av toppsjefen for selskapet som den gang gikk under navnet Oslo Sporveier.
Flexus ble dyrere enn forventet, sterkt forsinket - og når det først kom i drift var det ikke spesielt tilpasset norsk vintervær og snø, slaps og kulde.
I 20005 ble det alene brukt fire millioner kroner på reparasjoner av Flexus-innretninger som ble utsatt for hærverk.
En teknologisk dinosaur
Flexus er tynget av gammel teknologisk gjeld og fremstår på ingen måte som dagens løsning for folk på farten med en smarttelefon i en hånd - og nettbrettet i den andre.
Tall viser at Ruter i 2015 hadde 334 millioner reisende. Halvparten av inntektene på totalt 7,1 milliarder kroner kommer fra billettsalg - resten er tilskudd fra offentlig sektor.
Oslo eier 60 prosent av Ruter, mens de resterende 40 prosentene eies av Akershus.
Konklusjon: Mens 99 prosent av billettinntektene fra appen kan brukes på kollektivtrafikken, brukes kun halvparten av inntektene fra billettautomatene på det som virkelig gjelder for de kollektivreisende.
Det vil si bedre vognmateriell og infrastruktur - samt sannferdig og riktig sanntidsinformasjon om når neste bane, buss eller trikk kommer.
PS! 47 prosent av billettene til Ruter blir nå solgt via appen.
(Foto: Bjørn Skomakerstuen)
