EU-kommisjonen presenterte i 2015 planene for å etablere ett indre, digitalt marked. Sentralt i forslaget er et nytt netthandelsdirektiv, inkludert en felles, to års klagefrist for varer kjøpt på nett.
Forbrukerrådet mener forslaget vil medføre en drastisk reduksjon av forbrukervernet i Norge.
- Det er vanskelig å se hvordan dårligere rettigheter skal legge til rette for økt handel. Vi bør da heller ikke bli avspist med to års klagefrist på produkter som biler og TV-er, bare for at de er kjøpt på nett, sier forbrukerdirektør Randi Flesland i en pressemelding.
Forskjellsbehandling som rammer netthandelen
Kravet fra EU vil i verste fall slå veldig urettferdig ut overfor dem som foretrekker å handle på nett.
Dette kan på mange måter oppfattes som et proteksjonistisk tiltak for å skape bedre vilkår for dem som driver tradisjonell butikkhandel.
En av fordelene med netthandel er at kundene har to ukers angrefrist - noe de fysiske butikkene normalt ikke har.
Om EU-kravet blir en realitet vil kunder som kjøper et kjøleskap i butikk få fem års garanti, mens de som kjøper det samme kjøleskapet på nett blir avspist med bare to års garanti.
Det vil i praksis si at det er ulike vilkår som serveres forbrukerne - tross kjøp av den samme varen.
Både Forbrukerrådet og Regjeringen har i flere omganger pekt på de negative konsekvensene av dette forslaget.
Dårligere holdbarhet
Forbrukerrådet har i sine innspill også pekt på at gode reklamasjonsrettigheter er en viktig driver for å lage holdbare produkter, og at det er vanskelig å se hvordan en reduksjon i forbrukervernet henger sammen med satsingen på en mer bærekraftig utvikling.
- Levetiden på mange produkter er allerede i dag kort, og reparasjoner utelukkes ofte på grunn av pris og tilgang til deler. Skal rettighetene revideres, burde EU heller se hvordan man kan bidra til et mer bærekraftig forbruk, sier Flesland avslutningsvis.
(Foto: CW Foto/Forbrukerrådet)
