Hamstrer aksjer i verdens største netthandelsselskaper med oljepenger

Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond) eller det vi ofte omtaler som «Oljefondet» har eierandeler i mer enn 9000 selskaper over hele verden, inkludert en rekke av verdens største nettbutikker. Egentlig ikke så overraskende, vel vitende om at fondet har som policy å handle bredt på verdens børser.

Med utgangspunkt i fjorårets oversikt over verdens største netthandelsselskaper (listen inkluderer ikke markedsplasser, og dermed ikke aktører som Alibaba og eBay), har vi sett hvordan Oljefondet ligger an på eiersiden hos gigantene. Tallene i parantes er Oljefondets eierandel ved utgangen av 2016:

1. Amazon (0,72%)
2. Apple (0,86%)
3. JD.com (Ingen)
4. Wal-Mart (Ingen)
5. Otto (Ingen)
6. Tesco (5,51%)
7. Macy's (1,15%)
8. Liberty Interactive Corporation (0,59%)
9. Casino Guichard Perrachon (0,87%)
10. Suning (ingen)
11. The Home Depot (0,85%)
12. Vipshop Holdings Limited (Vip.com) (Ingen)
13. Best Buy (1,02%)
14. Lojas Americanas S.A./B2W – Companhia Digital (0,51%)
15. Home Retail Group plc (Ingen)
16. Costco Wholesale Corporation (0,72%
17. Zalando (0,52%)
18. John Lewis Partnership plc (Ingen)
19. Sears Holdings Corp. (inkl Sears.com og Kmart.com) (0,51%)
20. Newegg Inc. / Hangzhou Liaison Interactive Information Technology (0,03%)

I tillegg har Oljefondet eierinteresser i en rekke andre kjeder og teknologiselskaper verden over som blant annet Googles morselskap Alphabet (0,79%), Facebook (0,57%), Hennes & Mauritz (1,01%), Elkjøps morselskap Dixons Carphone (1,78%), Clas Ohlson (1,75%), ICA Gruppen (1,15%), Axfood (1,15%), Rakuten (0,78%), eBay (0,62%), Nike (0,51%), Adidas (1,82%), Microsoft (0,83%) og Burberry (2,06%).

Prioriterer europeiske selskaper

Som hovedregel skal Oljefondet eie omtrent like andeler i de viktige markedene for aksjer og rentepapirer, også kjøpe seg inn i alle de viktigste selskapene. Men det er bestemt at fondet skal investere mer i Europa enn de øvrige kontinentene. Det gjør at både amerikanske og kinesiske selskaper utgjør en noe mindre andel av aksjeporteføljen enn de ellers ville gjort.

"Det ligger i mandatet", påpekte Yngve Slyngstad overfor E24 tidligere denne uken. Han leder Norges Bank Investment Management (NBIM) som en avdeling i Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland.

– Vi har jo en mindre andel av investeringene våre i USA, en mindre eierandel i USA, og det er jo i USA at veldig mange av de store teknologiselskapene finnes, sa Slyngstad. – Så i Apple, Google, Microsoft, Facebook, Amazon og så videre, har vi relativt sett lavere eierandel.

Flere selskaper svartelistet

Et selskap som Oljefondet derimot ikke har eierinteresser i, er Wal-Mart. Kjeden står oppført på Oljefondets nei-liste under "Atferdsbasert utelukkelse - Grove krenkelser av menneskerettigheter". Det er ikke noe nytt at Wal-Mart-aksjene ikke er spesielt populære hos Oljefondet. Bruk av mindreårige ansatte, diskriminering av kvinner, nekter de ansatte fagorganisering, urimelig avstraffing og innelåsing av arbeidere er noe av det Wal-Mart har blitt beskyldt for.

Heller ikke Alibaba-konsernet er å finne i aksjeporteføljen. Yngve Slyngstad påpekte overfor Aftenposten allerede da Alibaba gikk på børs i 2014 at han syntes Alibaba var en utfordrende investering med hensyn til selskapsstrukturen og den juridiske strukturen rundt hva man faktisk eier i et slikt selskap og i hvilken grad man kan beskytte sine eierandeler.

— Dette er ikke egentlig en aksje, men en depotrettighet i et selskap, som igjen eier et selskap, som til syvende og sist eier noen nettsider i Kina. Det er en rekke ledd fra investeringen du gjør til de faktiske eierandelene, sa han den gang.

(Foto: Apple)