- Drømmen er å kunne bruke chipen til betaling når jeg er i nærbutikken. NFC-chipen jeg har i hånden brukes jo blant annet i bankkort. Og de kan man jo bare legge ned på en leser i enkelte butikker, uten å måtte taste noen kode. Selv om det er en grense satt av bankene på hvor mye man kan betale på denne måten, hadde chipen fungert utmerket som en slags «småpengepung», sier Eirik Norman Hansen til Netthandel.no.
Styrer chipen via egen app
30. september i år fikk han injisert en NFC-brikke, også kjent som RFID, i den ene hånden sin under et besøk i Stockholm. Teknologien som brukes i NFC (Near Field Communication) og RFID (Radio Frequency Identification) er i basis den samme. Den store forskjellen er at NFC-signalene har langt kortere rekkevidde enn RFID.
- Teknologi for automatisk identifisering av fysiske objekter. Teknologien brukes allerede i blant annet adgangskort, identifisering av dyr, betalingskort, bompengebrikker og billetter.
- Databrikken er ikke større enn et lite sandkorn, og har antenner som kan motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en leserenhet.
LES OGSÅ: Disney World: Fornøyelsespark spekket med RFID-teknologi gjør reisen enklere
- Litt vondt, men likevel verdt det, sier tech-nerden som enkelt via en app og sin telefon kan programmere den 64K store chipen som ikke innholder noen strømkilde. Det den trenger av energi skapes ved induksjon når hånden med chipen kommer i kontakt med et leserpunkt.
Klikk her for å se hva slags chip han har i hånden.
- Mulighetene er uendelige
Foreløpig er bruksområdene noe begrenset, men som han selv sier det:
- Det finnes nærmest et uendelig antall mulige bruksområder, sier Norman Hansen, som per i dag har byttet ut adgangskortet til jobben med innebygd datateknologi, og for å få tilgang til printeren på jobb i Creuna.
NFC-teknologien benyttes blant annet på innsjekk på Gardermoen. Men da med bruk av et kort som inneholder en tilsvarende chip som han har innsatt i kroppen.
- Tenk hvor mye greiere det hadde vært å bare løfte litt på hånden og marsjere i retning flyet. Eller om jeg som Coop-kunde kunne slippe å ha et medlemskort i lommeboken eller innbakt i bankkortet mitt når jeg er i en butikkene deres.
LES OGSÅ: Dette trenger du å vite om NFC
Dette bildet er tatt like før chipen injiseres i hånden til Norman Hansen.
Foto: Privat
Flere datamaskiner kommer i dag med en NFC-leser, så ifølge Norman Hansen er det også praktisk mulig å kunne identifisere seg i en nettbutikk for å handle. Han legegr til at problemet ennå er kapasitetsproblemer, ettersom datachipen bare kan inneholde en forholdsvis liten mengde med informasjon.
- Men det kommer. Det er jeg helt overbevist om, sier han entusiastisk.
- Velkjent tech-fenomen hos oss
Teknologien som sitter fysisk i kroppen til Norman Hansen er på ingen måte ukjent.
Moods of Norway, en stor aktør både på nett og innen retail, har benyttet seg av RFID-teknologi siden 2014. Den velkjente teknologien gjør det mulig for kleskjeden å oppnå betydelig mer nøyaktige beholdningsdata, som igjen optimerer varetilgjengeligheten i butikkene.
- Latterlig enkelt og effektivt, humret Hans Petter Hübert da han tidligere i år viste Netthandel.no hvordan tellingen utføres i praksis hos det verdenskjente motemerket fra Stryn.
Hans Petter Hübert.
Foto: Bjørn Skomakerstuen
Han sveipet den håndholdte enheten langs en vegg fylt med komplette dresser. Før vi har fikk sagt kake, så viste displayet på iPoden han holder i den andre hånden, og som er koblet opp mot «telleren», 352 registrerte dressjakker, vester og bukser. Alle gjenstandene har hver sin unike ID plassert under prislappen.
LES OGSÅ: RFID er i hus hos Moods of Norway – og mer skal det bli
Det er også mulig å sy inn en RFID-brikke i for eksempel logoen.
Før Hans Petter Hübert fikk gjennomslag for bruk av RFID-teknologi i de 15 Moods of Norway-butikkene, tok det i snitt 30-40 timer én gang per kvartal å gjøre opp status på varebeholdningen i butikkene.
Nå tar samme jobben i gjennomsnitt 45 minutter.
En døråpner
Hos det svenske tech-selskapet Carismar i Stockholm går flere av de ansatte rundt med en NFC-chip i hånden.
De har fått smaken av å ha en chip i kroppen utført på samme sted som Eirik Norman Hansen fikk «chipifisert» seg.
Også her går det mye i døråpning for å få adgang til jobben, samt at chipen kan brukes til å åpne telefonene til de ansatte.
Her tester tre Carismar-ansatte muligheten for at den injiserte chipen i håndenkan åpne smarttelefonene deres.
Foto: Daniel Ekbladh
(Fotomontasje: Creuna/privat)
