ANNONSE

Kommentar: «Luksus» til alle?

Kommentar: «Luksus» til alle?
Dagligvareeksperter har fremhevet personalintensiv og lite kostnadseffektiv drift, små skalafordeler med dagens lave volumer, høy butikktetthet og dårlige innkjøpsbetingelser som forklaringer på hvorfor aktører som Marked.no og Brødboksen har stengt dørene. Artikkelforfatterne mener ekspertene feilvurderer forbrukernes behov.
Foto: Fredrik Myhre/Brødboksen.no/pressebilde
Ole Martin N. Evensmo

Flere store aktører har gitt opp salg av mat på nett. Problemet er ikke nødvendigvis dårlig innkjøpsbetingelser og lite kostnadseffektiv drift, mener tre eksperter fra rådgivningsselskapet SJ Corporate.

ANNONSE

I de siste ukene har vi sett to aktører som leverer dagligvarer på døren levere  oppbud. Brødboksen klarte ikke å finansiere raskt vekst, og Marked.no sine eiere mente de hadde tapt nok penger.

Om artikkelforfatterne

Innlegget er skrevet av Anders GjæreJohn Arne Medalen og Dag Tore Aam. De er alle tre partnere i SJ Corporate. Partnerne har vært involvert i blant annet M&A, operativ ledelse, styrearbeid, konsulentvirksomhet og corporate finance. Selskapet jobber mye med e-handel og øvrig retail, og har senest vært involvert i refinansieringen av Brødboksen. Interessen for Brødboksen var stor fra en rekke selskap, også internasjonale, fra ulike industrier, alle med en felles utfordring i digital disrupsjon. Denne gangen var tiden for knapp til at løsningen falt på plass. 

Felles for begge er at det tok lengre tid å endre folks forbruksvaner enn de trodde. I kjølvannet av dette har flere kommet på banen for å forklare at det måtte gå som det gikk.

Følgende grunner angis;

  • Personalintensiv og lite kostnadseffektiv drift
  • Små skalafordeler med dagens lave volumer
  • Liten forhandlingsmakt gir høye innkjøpspriser
  • Høy butikktetthet

Bredere handlekurv = bedre kundeopplevelse

Isolert sett kan dagligvareekspertenes vurderinger virke fornuftige, men problemet er at de er nettopp det – dagligvareeksperter. Det er ingen god grunn til at handel på nett med hjemleveranser skal følge det etablerte handlemønsteret.

Fra forbrukerens side er det svært mange produkter man kan ønske seg levert på døren, og som det er mulig å levere  samlet.

Eksempelvis har Clas Ohlson sett at dette kommer, og kjøpt 10 prosent i svenske Mathem, for å bruke hjemleveranse som fremtidig kanal for selskapets produkter. Matvarer kan være motoren for hjemleveringen av mange ulike varegrupper på grunn av høy kjøpsfrekvens.

Et teknologicase

I andre land er dagligvarehandelens andel på nettet høyere enn i Norge. I UK er den tett opp mot 6 prosent. Heller ikke i USA er andelen per i dag stor, men selv en lav andel gir fortsatt et stort volum.

Dette  har gitt aktørene muligheter til å utvikle systemer, prosesser og ikke minst teknologi. Amazons  kjøp av Whole Foods har tvunget dagligvarebransjen i USA til å reagere. Det er klart for alle at Amazon ikke er en dagligvareaktør, like lite som det er en bokhandel. 

Et bredere vareutvalg i handlekurven vil kunne gi skalaeffekter på et tidligere tidspunkt enn dersom man kun leverer matvarer.

Det er først og fremst et teknologiselskap som behersker logistikk og etterspørselshåndtering. Eksempelvis bruker selskapet maskinlæring til å senke logistikkostnadene. Ved hjelp av statistiske modeller kan de forutsi etterspørsel basert på historiske innkjøpsmønstre, og etablere mindre lokale distribusjonssentere.

Den største fordelen netthandel gir, også innen dagligvarer, er innsikt i kundenes handlemønstre. Dette vil endre måten man tilbyr varer til kundene på, og det vil endre måten leverandørene gjennomfører sin produktutvikling.

Nye aktører er vinnerne?

Som i andre bransjer som opplever disrupsjon, er det ikke nødvendigvis eksisterende bransjeaktører som vil komme ut som vinnere. Interessen for Brødboksens konsept var tilstede fra aktører innen detaljhandel, teknologi og logistikk, også internasjonale, og villigheten til å gjøre oppkjøp er tilstede.

Et bredere vareutvalg i handlekurven vil kunne gi skalaeffekter på et tidligere tidspunkt enn dersom man kun leverer matvarer.

Transport- og logistikkostnadene vil gå ned, etterhvert som systemene blir bedre. Fra et samfunnsmessig synspunkt er det mer effektivt, og også mer miljøvennlig, om en varebil kjører ut handlekasser til femti kunder, enn om alle de femti kundene selv skal kjøre til et kjøpesenter.

Returproblematikken

En av de store utfordringene netthandelsaktørene har i dag er relatert til retur av varer. Kunden opplever dagens ordning med at de må dra på posten og sende returer som tungvint, og ordningen er dyr for nettbutikkene. En aktør som leverer varer på døren flere dager i uken, kan ta varer med seg i retur.

Undersøkelser viser at 65 prosent er villige til å betale for samme dags levering. Kunder som har opplevd bekvemmeligheten ved en slik løsning er også svært lite lystne på å returnere til en mindre bekvem løsning.

Denne «luksusløsningen» vil etterhvert gavne alle.

Del artikkel: