Nye funn viser at fjerning av 350-kroners grensen vil gi staten inntekter i milliardklassen

En av de store sakene som vil tas opp under årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti er den mye omtalte 350-kronersgrensen, og hvorvidt denne ordningen skal fjernes.

Varer bestilt fra utlandet med en verdi på under 350 kroner er i dag fritatt moms, toll og andre avgifter, i motsetning til tilsvarende varer kjøpt i Norge. I ny rapport fra Menon Economics har effekten av å eventuelt fjerne denne ordningen blitt undersøkt. 

I følge rapporten vil staten kunne tjene 0,9 milliarder allerede i innføringsåret, samt 1,5 milliarder i 2023. Samtidig vil det skje en økning i Norges sysselsetting med 1700 årsverk.

Grensehandelalliansen

Rapporten har vært et oppdrag fra Grensehandelalliansen som består av organisasjonene Virke Handel, Handel og kontor i Norge, NHO Service og Handel, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. 

- Saken forener Virke, NHO og LO. Det er ingen liten bragd. Det forteller hvor viktig saken er både for norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Bredden av aktører bør gjøre nok inntrykk på budsjettpartiene til å fjerne 350-kronersgrensen, sier forbundsleder i HK i Norge, Trine Lise Sundnes i en pressemelding.

Grensealliansen er samstemte om at like konkurransevilkår bør være på sin plass.

- Staten sponser i dag utenlandske nettbutikker på bekostning av norske. Det vi ber om er ganske enkelt konkurranse på like vilkår, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

- Norsk handel kan ikke leve med at Norge subsidierer utenlandske nettgiganter som Alibaba og Amazon. 350-kronersgrensen er en årelating av arbeidsplasser i norsk handel. Dette må det bli slutt på raskt, sier Harald J. Andersen, direktør for Virke Handel.

Negative effekter av ordningen

En økende del av grensehandelslekkasjen er netthandel under 350 kroner. Fjerning av 350-kronersgrensen vil kunne bremse grensehandelen og de negative effektene av denne. 

En av de negative effektene som Menon trekker frem i rapporten er manglende kontroll på import av varer fra utenlandske nettbutikker. Dette utfordrer forbrukersikkerheten, da det åpner for innførsel av giftige leker og brannfarlige mobilladere, ulovlige medikamenter og dopingpreparater.

Feilmerking av pakker har også påførte EU-land tap på rundt 5 milliarder Euro i 2017, derfor har EU nå vedtatt å avvikle grensen på 22 Euro. Menon antar at feilmerkingen er betydelig også i Norge.

Enkelt og bærekraftig

Kutt i subsidiert netthandel fra utlandet betyr kutt i CO2-utslipp. Det er bra for miljøet. Det er 2030 ganger større klimautslipp per pakke fra Kina enn ved kjøp av samme vare i en norsk butikk, som transporteres i containere på båt. 

Erfaringen når det gjelder fortolling fra andre land viser at en avvikling av ordningen kan gjøres relativt enkelt. Fortolling kan både gjennomføres av forbruker og transportør, eller at netthandelsaktørene selv utfører fortollingen. Det har man gjort i Sverige, hvor man har innført merverdiavgift fra første krone.

Norsk næringsliv i utlandet

Aktører som NHO, Virke og LO som normalt kan være svært uenige i politiske spørsmål, står sammen i denne saken og ber om at tollfrigrensen oppheves. Likevel vil ikke Regjeringen avvikle grensen.
 
 - Forstår ikke politikerne alvoret i denne saken?
 
- Det samme spørsmålet stiller vi oss. Hvorfor forstår ikke politkerne dette? Denne saken bidrar til politikerforakt blant våre medlemmer, sier Harald Andersen, direktør for Virke Handel til eHandel.com.
 
Samtidig som Virke og deres alliansepartnere nå forsøker å stoppe den kontroversielle ordningen, begynner stadig flere bedrifter også å se på hvorvidt globaliseringen av handelen kan gi norsk næringsliv noen muligheter. Orkla selger blant annet varer i Kina sammen med Alibaba, BikBok selger klærne sine hos Zalando og det norskeide gründerselskapet Freddystore selger sine klær i en rekke land via egen nettbutikk. Andersen gleder seg over utviklingen, men innrømmer at han skulle ønske listen var lenger.
 
- Vi har ikke samme retail-kulturen som i Sverige og Danmark. Norge er en liten spiller og er ikke gode nok, men vi har definitivt enkeltaktører som gjør det bra, slik som Jollyroom, Elkjøp og Komplett.