Fra 1. januar 2017 endres reglene for innberetning og innbetaling av innførselsmerverdiavgift for importører som er registrert i merverdiavgiftsregisteret. For norske nettbutikker som i stor grad baserer salget på importerte varer er endringen kjærkommen.
Live Haukvik Aker, økonomidirektør i Komplett Group, hilser regelendringene velkommen.
- Vi må passe på å skryte av myndighetene når de gjør noe bra. For oss er dette bare positivt. Det blir litt enklere rutiner og ikke minst får vi en likviditetsmessig fordel siden vi slipper å legge ut for merverdiavgiften på forhånd, sier hun.
Skatteetatens nye rolle
Endringene er et resultat av en større omlegging av oppgavefordelingen mellom Tolldirektoratet og Skatteetaten. Fra nyttår overføres forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgiften fra Tolldirektoratet til Skatteetaten.
Ved vareinnførsel til Norge må alle fortsatt levere en tolldeklarasjon, og deklarasjonen med eventuelle bilag danner beregningsgrunnlaget for hvor mye de må betale i merverdiavgift. Men det skjer en vesentlig endring. Det er at omsetningsoppgaven for merverdiavgift erstattes med en ny skattemelding for merverdiavgift. Alle bedrifter i merverdiavgiftsregisteret plikter å levere meldingen, mens andre (privatpersoner og bedrifter som ikke står i mva-registeret) følger dagens system med å føre opp innførselsmerverdiavgiften på tolldeklarasjonen og betale til tolletaten ved innførselstidspunktet.
For norske nettbutikker som er mva-registrert betyr det i klartekst at de ikke trenger å betale innførselsmerverdiavgift til tolletaten ved innførselstidspunktet, men at innførselsmerverdiavgiften føres som utgående avgift i den nye skattemeldingen for merverdiavgift. I samme skattemelding kan utgiften fradragføres. Dersom virksomheten har fullt fradrag for inngående merverdiavgift blir innførselsmerverdiavgiften dermed lik null.
Nye mva-bestemmelser for alle
Om omleggingen ikke nødvendigvis er noen stor fordel i rene kroner og øre, er det naturligvis en stor fordel for importørenes likviditet.
Omleggingen vil også føre til at den såkalte tollkreditt-ordningen – en utbredt ordning som har gitt næringsdrivende betalingsutsettelse - nærmest fases ut.
Næringslivet møter regelendringene med åpne armer, men en så stor omlegging har også en skyggeside, men de ulempene omleggingen medfører for næringslivet er først og fremst knyttet til kostnader forbundet med å oppdatere IT-systemer (som ERP- og regnskapssystemer) og opplæringskostnader for de som må sette seg inn i nye regler og rutiner.
Det er verdt å merke seg at disse kostnadene er det ingen som slipper helt unna, da alle som er i merverdiavgiftsregisteret må forholde seg til den nye skattemeldingen, også de som ikke handler med utlandet.
Det beste rådet vi kan gi er at man allerede nå setter seg godt inn i de nye bestemmelsene.
Bakgrunn for omleggingen
Som et ledd i å effektivisere og modernisere skatte- og avgiftsforvaltningen besluttet regjeringen i 2014 å overføre forvaltningen av motorvognavgifter, særavgifter og merverdiavgift ved innførsel fra Tolletaten til Skatteetaten. Sistnevnte overtar også alle innkrevingsoppgaver.
Dette er en konsekvens av ønsket om å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver, der den nye tolletaten skal bli en spesialisert etat som utnytter sin strategiske posisjon på grensen til slagkraftig grensekontroll og effektiv administrasjon av vareførselen, mens Skatteetaten får et helhetlig ansvar for skatter og avgifter.
Blant argumentene for omleggingen er at hverdagen for næringsdrivende skal bli enklere, ettersom rapportering, innbetaling og kontroll blir samordnet i Skatteetaten. Dette gir dessuten muligheter for å hente ut stordriftsfordeler og samle kompetanse. Og med alle skatte- og avgiftskrav samlet i en etat håper myndighetene også å redusere omfanget av avgifts- og skattekriminalitet.
PS: 14. november arrangerer Tolldirektoratet sin årlige tolldag i Oslo med mål om å øke tollkompetansen i næringslivet. Passer for alle som driver med import eller eksport av varer.
(Foto: Yayimages)