Den 13 april kom det to spørsmål i form av brev til Stortinget, der stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) forhørte seg om tollfriheten. I spørsmålene spurte han blant annet om importen fra Kina og om elektronisk innbetalingsordning for toll og merverdiavgift ved postordreforsendelse.
Dette var spørsmålene Gjelsvik ønsket svar på:
1) «I Sverige har det vært stor oppmerksomhet rundt at det importeres stadig flere ulovlige varer i postsendinger fra Kina. I tillegg oppgis det ofte lavere vareverdi enn den reelle, noe som resulterer i for lav toll- og avgiftsinnbetaling. Har statsråden oversikt over importen av varer gjennom postsendinger fra Kina til Norge, om det hyppig innføres ulovlige varer og om det ofte oppgis feil verdi på varene?
2) «Hvorfor sørger ikke regjeringen for at det innføres en elektronisk innbetalingsordning for innbetaling av merverdiavgift og toll på postsendinger fra utlandet?
Misliker at transportørene tar seg betalt for lagring av varer
Finansminister Siv Jensen har nå svart, og mener at det å ikke fortolle varer under 350 kroner er greit, men at det er uheldig at transportørene likevel tar seg betalt for lagring.
- Tolletaten har imidlertid - på samme måte som i Finland - etablert en elektronisk egenfortollingsløsning for privatpersoner som importerer varer til Norge. De fleste varer med verdi mellom 350 og 3000 kroner kan fortolles med denne løsningen. Løsningen innebærer at privatpersoner lar seg registrere hos Tolletaten og betaler merverdiavgift når varen er ankommet Norge. Når privatpersoner benytter Tolletatens elektroniske fortollingsløsning kan transportøren ikke ta seg betalt for tollbehandlingen. I praksis har det vist seg at transportørene likevel tar seg betalt for lagring mv. av varen, slik at det ikke synes å være noe å spare på å fortolle varen selv. Dette er uheldig. Gjeldende regelverk er imidlertid som utgangspunkt er godt tilrettelagt for egenfortolling.
Jensen sier samtidig at det er vanskelig å måle om varene fra Kina med ulovlig innhold kommer fra pakker under 350-kronersgrensen eller over.
- Useriøse aktører i utlandet kan uriktig oppgi at forsendelser er verdt under 350 kroner (inkludert frakt- og forsikringskostnader). På denne måten unngås plikten til å fortolle varene ved innførselen til Norge, og varene unndras merverdiavgift og ev. toll og særavgift. Tilsvarende er mulig i relasjon til tollfritaket for gaver under 1000 kroner til personlig bruk, som heller ikke skal fortolles. Det forekommer også at utenlandske selgere uriktig deklarerer avgiftspliktige varer som avgiftsfrie. Det er sentralt at slike unndragelser møtes med effektive mottiltak, skriver hun.
- Vanskelig å anslå omfanget
I tillegg er det mange som utnytter systemet og oppgir lavere verdi enn varen har, og dette gjør det vanskelig å avdekke ulovlig virksomhet.
- Fordi varer med verdi under 350 kroner er unntatt fra deklareringsplikten, registreres ikke slike varer hos tolletaten. Videre ligger det i sakens natur at det er krevende å skaffe informasjon om ulovlig virksomhet. Det er derfor svært vanskelig å anslå nærmere hvilket omfang problemet har. Ifølge tolletaten er Kina den største handelspartner for e-handel målt i verdi via betalingstjenester (Kilde: DIBS’ rapport om netthandel for 2017). Etaten har ikke detaljert oversikt over hvor mye av denne handelen som er lavverdisendinger fra Kina, men nylige anslag fra 2018 indikerer at dette er mer enn 700 000 lavverdisendinger i måneden. Tallet kan være betydelig høyere da det i Europa finnes flere sentraler for ompakking som fører til at opprinnelsen ikke oppgis korrekt til norsk tolletat.
Siv Jensen mener altså at det er uheldig at transportørene tar seg betalt på andre måter for varer som ikke er avgiftspliktige, men mener ellers at ordningen fungerer bra. På det andre punktet når det gjelder hvilket omfang problemet med noen varer fra Kina har, innrømmer hun at det er vanskelig å måle eksakt.
