Marianne Brockmann Bugge og Jarle Schelander jobber i advokatfirmaet Harboe & Co AS som er et uavhengig advokatfirma med tyngdepunkt innen skatte- og avgiftsrett. De deler her sine tanker om utfordringene knyttet til beskatningen av utenlandske nettbaserte virksomheter. Dette innlegget er opprinnelig trykket i Finansavisen 11.juni 2016. Det er publisert etter avtale med artikkelforfatterne.
Nylig åpnet Facebook kontor i Norge, og statsminister Erna Solberg kastet glans over begivenheten. Overskrifter om "skattejakt" og "skattefluk" indikerte samtidig at stemningen ikke er like hjertelig på alle plan.
Fokuset var at Facebook, gjennom selskap i Irland, nyter godt av et langt lavere skattenivå enn det vi har i Norge, selv om selskapet har en ikke ubetydelig omsetning også her.
Skattedirektør Holte uttalte i den sammenheng at beskatningen av slike selskaper er svært utfordrende fordi de etter dagens regler ikke har plikt til å oppgi hvor mye av deres totale omsetning som stammer fra det norske markedet. "Men verktøykassa blir stadig bedre, og tiltakene som kommer fra blant annet OECD gjør at vi kan jobbe mer effektivt". Verktøyene han viser til er fremforhandlede avtaler som gjelder såkalt land-til-land-rapportering. Disse åpner for at norske skattemyndigheter gis tilgang til regnskapstall fra andre lands skattemyndigheter, slik at de også får et innblikk i selskapets omsetning til kunder i Norge.
Uttalelsen kan gi inntrykk av at tilgangen til slike opplysninger alene vil gi økte skatteinntekter til Norge. En direkte beskatning av disse selskapene i form av selskapsbeskatning eller annet, forutsetter imidlertid at myndighetene har de nødvendige lovhjemler og at beskatningen skjer innenfor gjeldende skatteavtaler. Det er uklart hva norske skattemyndigheter mener de oppnår, kun ved å få tilgang til disse opplysningene. En skulle tro det var opplysninger som i stor grad kun bekrefter det vi allerede vet.
Et utvidet samarbeid med andre lands skattemyndigheter, herunder en utveksling av denne typen opplysninger, vil derimot kunne gi en nokså umiddelbar effekt på området for merverdiavgift. I motsetning til det som er utgangspunktet for direkte beskatning, kan et utenlandsk selskap uten fast driftssted og/eller noen form for faktisk fysisk tilhørighet i Norge, likevel anses pliktig til registrering og måtte beregne norsk merverdiavgift, så fremt det har omsetning til norske kunder.
En større tilgang til omsetningstall som stammer fra Norge kan derfor gi grunnlag for norske myndigheter til å mene at noen av disse selskapene skulle vært momsregistrerte for den aktuelle omsetningen. Sammenholdt med et økt og tettere samarbeid over landegrensene på kontrollsiden, er det nærliggende å se for seg at også inndrivelsen blir mer enn kun en teoretisk mulighet.
En foregangssak i den sammenheng kom allerede for ti år siden, i 2006, hvor norske skattemyndigheter fikk støtte fra Høyesterett i at fotofremkalling som rent faktisk fant sted i Finland, likevel skulle avgiftsbelegges i Norge fordi omsetningen var slik innrettet at det for kundenefremsto som at kjøpet skjedde i Norge.
De senere år harnettbaserte selskaper som selger til norske forbrukere av samme grunn, og i økende grad, vært i myndighetenes søkelys, godt hjulpet av norsketablerte virksomheter som opererer i samme marked, men med ulike konkurransevilkår.
Sentralt i skattemyndighetenes vurdering, er i hvilken grad utenlands drevne nettbutikker er rettet mot, og tilpasset, det norske markedet. Kortversjonen synes å være at utenlandske selskap som står bak en "norsk-tilpasset" nettside, løper en risiko for å få spørsmål fra norske skattemyndigheter om eventuell omsetning i Norge, samt krav om begrunnelse for hvorfor de eventuelt mener å ikke være avgiftspliktige for denne. Svaret er ikke gitt all den tid en norsk kjøper kan ha deklarert kjøpet og betalt innførselsmerverdiavgift. Tollfritaket som gjelder for vareforsendelser under 350 kronr bygger også på en forutsetning om at kjøpet over nettet ikke utløser avgiftsplikt.
For tjenester som leveres digitalt over nettet, fra utenlandske selskap til norske næringsdrivende eller til norske offentlige institusjoner, gjør særskilte regler om "snudd avregning" at en utenlandsk leverandør normalt slipper registrerings- og avgiftsplikt her i landet. Avgiften skal i stedet beregnes av den norske kjøperen og innrapporteres til myndighetene av denne. Får samtidig norske myndigheter større tilgang til opplysninger som viser slik omsetning, er det åpenbart at det også vil øke kontrollmulighetene av kjøperne.
Skattedirektøren ble i Facebook-oppslaget sitert på at han mener det bør være den "reelle verdiskapningen" i Norge som skal avgjøre hvor mye IT-giganter skal betale i skatt, ikke formaliteter ved strukturer og prosesser. Spørsmålet er imidlertid hvor mye verdiskapning man faktisk kan hevde at skjer her i Norge for mange av disse selskapene.
Et forbruk har vi derimot utvilsomt også her i Norge, av tjenester fra disse selskapene og andre utenlands baserte virksomheter som i hovedsak opererer på nettet, og det er nettopp forbruk merverdiavgiften er ment å fange opp. Dette må samtidig forutsettes at skjer innenfor de rammer som gjelder, også internasjonalt, for hvor langt nasjonal jurisdiksjon kan strekke seg.
(Foto: @ Alessio Jacona via Flickr /  Lisens CC-BY-SA-2.0)
