Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
ANNONSE

Slik velger du riktig plattform

Slik velger du riktig plattform
Foto: Viskan
Netthandel
info@netthandel.no

Å velge plattform for sin nettbutikk er et av de vanskeligste valgene en netthandler står overfor, og det er veldig vanskelig å velge den "riktige" blant de mange plattformene på markedet, skriver netthandelsekspert Fredrik Ottosson.

ANNONSE

Likevel, det er selvsagt veldig viktig fordi plattformen gir rammene for den fleksibilitet man har i sin hverdag som netthandler.

Bakgrunnsfakta

Alle plattformleverandører må forholde seg til følgende to faktum:

1)    Den tyske vitenskapsmannen Kurt Gödel påviste matematisk på 1930-tallet, at et formelt system (for eksempel en netthandelsplattform) ikke kan være fullstendig og motsigelsefritt (uten feil).

2)    Hver plattform består av regler (begrensninger) for de ulike typer hendelser som skal håndteres, mens de fleste leverandører vil prøve å gjøre plattformene så fleksible som mulig.

Det vanligste spørsmålet en plattformleverandør får høre, er etter min erfaring «Hva, støtter dere ikke det?». Det er nok like vanlig som spørsmålet «Hvor er mindre ordre?» for kundeserviceavdelinger hos nettbutikker. Systemene er jo ikke fullstendige for alle mulige kunder, da det ville bety at alle netthandlere skulle ha en identisk type virksomhet med samme behov. At et system kan være helt motsigelesfritt er i prinsippet en umulighet, ikke bare på grunn av det Göder beviste, men også fordi mennesker gjør feil innimellom, eller bare har vanskeligheter med å fullt ut forstå konsekvensene av en viss kodesnutt.

Den andre påstanden kan eksemplifiseres med for eksempel en kampanje som dreier seg om å selge 3 artikler, men der kunden kun sakl betale for de 2 dyreste. Det klarer sikkert de fleste plattformer, men hvordan skal rabatten håndteres, særlig ved eventuell retur? Skal den «fordeles» utover alle inngående artikler eller skal den ligge som en egen artikkel? Hva hender ved retur om vilkårene ikke oppfylles lengre? Selv om man har en veldig avansert håndtering av dette, der man kan velge ulike måter å løse rabatten, kan markeder og artikler med ulike momssatser komplisere saken ytterligere. Poenget er altså at tilsynelatende enkle funksjoner, kan bli veldig kompliserte med ulike typer kunder som selger ulike typer artikler der mengdene av parametere kan påvirke, ikke minst juridisk i ulike land. Så fort man velger en eller flere måter å håndtere en rabatt, så velger man samtidig bort andre måter å gjøre det på, siden visse regler kan være gjensidig utelukkende.

Plattformvalget

Å velge plattform er en av de første aktiviteter man begynner på når man har bestemt seg for å starte med netthandel. Noen ganger handler det også om å bytte ut en eksisterende plattform med en ny.

I en perfekt verden der vi kan anta at man begynner fra «scratch» og har ubegrenset med penger, så kan man velge hva som helst. I virkeligheten finnes det en rekke begrensninger. La meg nevne noen: Historikk, personlige relasjoner, bransjer og budsjetter.

Jeg har valgt å ta opp noen dimensjoner rundt valg av plattform som kan være interessante å tenke over, samt dele noen av de erfaringene jeg har på området.

Egenutviklet vs ekstern netthandelsplattform

Et av de første valgene (om det nå er et valg) som må står overfor, er om man skal velge en ekstern plattform eller utvikle en selv. Å utvikle selv krever interne IT-ressurser i form av programmerere og i praksis er det veldig få selskaper som klarer dette. Som med mye annet, er det lett å tro at gresset er grønnere på den andre siden, uansett om man sitter på en egenutviklet plattform eller en fra en ekstern leverandør.

Noen fordeler med egenutviklet plattform:

  • Du har selv kontroll på alle prosesser og kan tilsette ressurser i den utstrekning det behøves for ulike utviklingsprosjekter.
  • Du får det akkurat som du vil ha det, uten å trenge å ta hensyn til andre.

Noen fordeler med ekstern plattform:

  • Du får funskjoner «med på kjøpet» uten at du behøver å utvikle det selv, det vil si at hjulet ikke må finnes opp hele tiden.
  • Du kjøper deg fri fra en del av de problemene som kan oppstå med egen netthandelsplattform.

Når et selskap blir tilstrekkelig stort, er i prinsippet alle netthandelsløsninger hybrider. De som utvikler selv kjøper fortsatt inn systemer for visse deler av prosessen som de integrerer, og de som har en estern plattform gjør ofte en eller annen form for tilpasning som man kopler på sitt eksterne system. Man kan for eksempel ha et egenutviklet CMS- og netthandelssystem som leverer ordre over til et standardisert ERP/forretningssystem.

Det skjer bevegelser begge veier. Mange selskaper som har egenutviklet netthandelsplattform, ser om de kan finne en standardplattform som omtrent dekker deres behov. Og de som vokser og bruker en standardplattform, kan oppleve begrensninger og derfor begynner å utvikle noe eget.

Open source vs leie av plattform

Teorien bak open source er veldig tiltalende. Tusenvis av programmerere sitter på sine gutterom og forbedrer og finpusser en plattform og legger til stadig nye funksjoner. Og det fungerer: uten tvil er WooCommerce, Prestashop og Magento plattformer som kan brukes av mange netthandlere. Det handler ofte om hvor mye kompetanse man har eller vil ha hos selskapet som skal bruke plattformen. Og har mange ikke kompetanse, kan man alltid leie inn konsulenter som er spesialister på plattformen. Så hvorfor har ikke alle netthandlere open source-løsninger? Jeg tror det handler om fokus. En plattform som vil være alt for alle, har veldig vanskelig for å lykkes fullt ut. De fleste plattformene man kan leie, har en eller annen form for fokus eller bransjetilpasning eller type kunde som de retter seg mot. Det kan være fokus på B2B eller B2C, en spesifikk bransje som for eksempel reisebyråer, omseting eller noe annet som gjør at en spesifikk plattform er bedre egnet enn en open source-plattform. Selv innen open source finnes det differensieringer, der WooCommerce satser på mindre selskaper med mindre omsetning, mens Magento er for de med lite mer omsetning og transaksjoner.

Dessuten er det sånn at open source og leieplattformer beveger seg mot hverandre. Plattformene man leier bruker open source-koding for visse funksjoner og open source-leverandører lager ulike pakker slik at de kan ta betalt regelmessig av sine brukere.

En leverandør av en utleieplattform har (forhåpentligvis) en visjon om hvordan fremtidens netthandel kommer å se ut for sine kundegrupper, hvilket skiller seg noe fra open source som jo blir det som utviklerne favoriserer. Kanskje ikke stor forskjell i praksis, men likevel verdt å nevne.

Best of Breed vs helhetsløsning

Det er fullt mulig å kjøpe inn 4-5 systemer for å dekke sitt totale behov på netthandelsområdet. Et CMS (Content Management System, for innholdshåndtering), et PIM (Product Information Management, for produkthåndtering og spredning i ulike kanaler), et ordrehåndterings- og kundereskontrosystem, et for lager og plukk etc. De fleste som selger et system som kun ivaretar en liten del av virksomheten, sier at det ikke er noe problem å integrere, og det er det som oftest ikke med moderne systemer, selv om det i mange tilfeller tar mye tid å få alt på plass med all informasjonsflyt vel gjennomtestet. Problemet oppstår i stedet når man må feilsøke i et system eller noe skal oppgraderes. Man må ofte legge ned mange timer på å forsøke og spore hvor feilen ligger.

En helhetsløsning har naturligvis færre interne- og kommunikasjonsfeil, men det innebærer også at man må leve med en viss begrensning. En helhetsløsning har naturlig nok ikke like god produkthåndtering som et system som kun er laget for å håndtere produkter. Det er vanlig at netthandlere etter hvert som de vokser, får et stadig mer komplekst miljø med ulike typer systemer som er avhengig av hverandre, noe som gjør at man har mye å hente på så godt det er mulig, å holde sammen sine systemmiljøer.

Priser og prisforskjeller

Blant de plattformer som finnes, er det store prisforskjeller. Alt i fra de platformer som er «gratis» til de som koster mange hundre tusen kroner, ja til og med millioner per måned å bruke. Det en netthandler ønsker er jo å få det beste forholdet mellom pris og prestasjoner (funksjoner, tilgjengelighet, nyutvikling etc). Som nystartet netthandler har man sjelden et budsjett som gjør det mulig å velge blant plattformene i mellom- eller toppsjiktet, men man må nøye seg med gratis- eller lavprisvariantene.

Det som først og fremst skiller de dyrere plattformene fra lavprisplattformene er antall funksjoner «out-of-the-box», samt muligheter for å tilpasse til sin egen virksomhet. For at en plattform skal kunne holde en lav pris, kreves høy grad av standardisering, samt mange kunder. Det er ike uvanlig at denne typen plattformer har flere selgere enn programmerere, da de er veldig avhengig av en høy tilstrømming av kunder.

Historie og fremtid

En plattforms historie er viktig. Jo yngre plattform, desto færre funksjoner, men muligheten for fleksibilitet er også større. En eldre plattform har flere funksjoner, men da koster det ofte mer å gjøre endringer da man må forsikre seg om at en ny funksjon ikke påvirker andre funksjoner på en uventet måte. Fremtiden for en en plattform muliggjøres og begrenses av den teknologien man har valgt. Det er viktig å se til at den plattform man velger, holder følge med teknologiutviklingen, ellers er risikoen for marginalisering åpenbar og sjansen for at plattformen blir utdatert øker. Altså, unngå så langt det lar seg gjøre, merkelige databaser og programmeringsspråk.

Hjelp ved kjøp av plattform

Det finnes mange aktører som vil hjelpe deg ved kjøp av plattform, og de fleste av disse bedriftene kaller seg uavhengige. De hjelper til å velge den beste plattformen ut i fra de premisser som legges frem for dem. Dessverre er det ikke helt slik i praksis, blant annet fordi det er veldig få aktører som bare hjelper til med selve plattformvalget. De fleste har tjenester i ermet som de gjerne vil selge. Dessuten har nesten alle en sterk kopling til en eller flere plattformleverandører og de får kickback når de hjelper til å velge et visst system. Det betyr at disse «uavhengige» konsulenter dermed forsøker å optimalisere sine inntekter.

Generelt er det bra å hente inn hjelp med å velge plattformm, men som markedet ser ut i dag i Norden skal man i alle fall være klar over at ved valg av en viss aktør som hjelper til ved slike plattformvalg, så har man dermed indirekte samtidig valgt plattform.

Forstudie og kravspesifikasjon

En vanlig fremgangsmåte er at man lister opp alle de funksjoner man er ute etter i en netthandelsløsning, og deretter sender listen til et antall leverandører eller sammenlikner listen mot leverandørenes funksjonslister. Jeg har vært borti et tilfelle der jeg svarte på mer enn 900 påstander og spørsmål. Det store problemet er at svaret på de fleste spørsmål er «Det kommer an på…». Skal man være veldig nøye, kommer forstudiet til å ta lang til og koste nesten like mye tid og penger som å gjøre en faktisk implementering av et system.

Gitt disse premisser, hvordan bør man gå frem? Min erfaring er at det beste er å fokusere på et antall viktige funksjoner som man er ute etter og gå gjennom disse i detalj med noen utvalgte leverandører man har tro på. Jeg tror at det er smart å snu litt på prosessen for å få frem hvilke leverandører dette er. Ring referanser først, og da gjerne noen som ikke trekkes frem av leverandøren, mens som finnes på deres kundeliste. Og test support og svartider så godt det går.

Integrasjoner og prosesser

I forbindelse med innføringen av en ny pattform (kanskje først og fremst for mellomsjiktet og oppover) finnes det to saker som innebærer kostnader: integrasjoner og implementering av ønsket design.

I forbindelse med valg av plattform er det fornuftig om man går gjennom hvordan alle prosesser skal styres, så man har en oversikt over flyten. Det finnes skrekkeksempler der netthandlere må skrive ut fakturaunderlag og leveringsbeskjeder én og én fordi man ikke har gått gjennom alle prosesser i forkant.

Når det er mange systemer innblandet, blir denne aktiviteten enda viktigere og man bør tenke over hvilken informasjon som bør føres over for eksempel til et lagersystem fra et netthandelssystem, slik at man kan plukke, pakke og sende forsendelsene.

Kontroller også det inngående systemets integrasjonsgrensesnitt. Av og til kan det være godt å høre at «vi har gjort integrasjoner mot Axapta tidligere», men problemet er at Axapta versjon 3 skiller seg markant fra dagens Dynamics Ax når det gjelder hvordan man integrerer.

Design og utseende

Når det gjelder implementering av ønsket design, så er det store forskjeller mellom mindre plattformer og litt større. De fleste lavprisplattformer har et antall maler eller temaer man kan velge mellom, og disse har ikke så stor fleksibilitet. For de fleste større plattformer gjør man motsatt. Man begynner med design (i mange tilfeller laget av et reklamebyrå) og gjør deretter en implementering av dette designet på plattformen. Avhengig av hvor nøye man som kunde er med på hvordan det skal se ut, kan dette bli en kostbar prosess.

I tillegg er det viktig å forsikre seg om at det er enkelt å egge til nye bilder, lage nye kampanjer og legge til sider, så nettbutikken man vil lage, oppleves som spennende for de besøkende.

Det er ønskelig at en netthandelsplattform har et bra forhold mellom regler og fleksibilitet. I utgangspunktet kan netthandelsleverandøren lage en blank side som man fyller med innhold. Det gjør at det blir veldig omstendlig å vedlikeholde siden, og derfor har alle leverandører ferdigdefinerte funksjoner for å vise blant annet en artikkel eller liste en artikkelkategori. Men straks noe er forhåndsdefinert, innebærer det også begrensninger i fleksibiliteten.

Det beste rådet er å surfe rundt på en rekke nettbutikker og samle sammen funksjoner og løsninger som man liker eller synes er smart implementert, og deretter sjekke disse med plattformleverandører. For de fleste litt større leverandører er «alt mulig», det er bare et spørsmål om tid og penger, og man må prioritere i forhold til de standardfunksjoner som finnes. For mindre leverandører er det ofte slik at man må «kjøpe pakken», og finnes det for eksempel en type utsjekningsprosess, er det den man må benytte. Er man i oppstartsfasen av sitt netthandelsselskap og starter med blanke ark, er det ofte bra at mye er forhåndsdefinert, så slipper man å ta stilling til hvordan man vil ha det.

Mobil og ulike oppløsninger

Det er få spørsmål som diskuteres mer enn hvordan man skal støtte den mobile trafikken. Det finnes i hovedsak to, kanskje tre alternativer man kan velge. Enten er designet responsivt eller adaptivt, eller så lager man separate maler for et antall ulike enheter. Responsivt og adaptivt design løser i hovedsak det samme problemet med ulike oppløsninger på skjermene, men med den forskjell at responsivt design er flytende mens adaptivt design bytter det øverste laget i koden ved visse forhåndsdefinerte skjermstørrelser. Dermed kan man si at adaptivt design krever mindre koding enn responsivt design, og derfor er en mellomting mellom separate maler og responsivt design.

Bruker man separate maler for mobile enheter (i hovedsak mobiltelefon) innebærer det mer vedlikehold. Dette er forklaringen på hvorfor mange heller velger responsivt eller adaptivt design. Dog kan man få følelsen av å «miste kontrollen» når man velger dette, noe man ikke gjør om man velger en separat mobil side.

Siden den mobile trafikken nå (i begynnelsen av 2014) er i kraftig vekst, er det viktig å diskutere spørsmålet før man velger plattform. Hvilke muligheter finnes i de ulike plattformer som vurderes og hvor vanskelig er det å få til? Antall fullførte ordre på mobiltelefon er enn så lenge lavt sammenliknet med nettbrett og desktop, men det øker hele tiden.

Søkemotoroptimalisering

Et spørsmål som nesten alltid er med på lister når en netthandelsplattform skal velges, er spårsmålet «er plattformen SEO-optimert?» eller tilsvarende. Om det er ett spørsmål som er meningsløst, så er det dette. Misforstå meg rett, jeg mener ikke spørsmålet er uviktig, men det er et spørsmål som veldig få leverandører ikke kan svare ja på. I de fleste tilfeller stemmer svaret også. Google (som det i hovedsak gjelder) endrer sine algoritmer jevnlig etter hva de synes er viktig og selv selskaper som bare driver med å optimalisere nettsteder, har av og til problemer med å henge helt med, noe som betyr at at plattformleverandørene ligger noen steg etter. Men, det som er bra, er at Google har noen grunnleggende prisnipper som de ikke går i fra.

Det innebærer at egentlig bare behøver å forsikre seg om noen hygienekrav i forhold til SEO. I hovedsak handler det om at det er enkelt å skape relevant innhold og at det finnes en god og oversiktelig struktur.

Bransjetilpasning

Jonas Andersson fra Forum Affärssystem har sagt at det er to saker som er klart viktigst når man velger forretningssystem og det er ikke vanskelig å oversette dette til netthandelssystemer: «At det er moderne og bransjetilpasset». At et system er moderne innebærer at det er lettere og generelt billigere å utvikle og tilpasse det, og også lage tilhørende integrasjoner. At et system er bransjetilpasset, kan ha ulik viktighet og avhenger av hvilken bransje man tilhører og hvilke produkter man selger. Dessuten avhenger det av om man selger B2B eller B2C. For eksempel er det for en grossist innen klesbransjen viktig med en god farge- og størrelsehåndtering i matriseform.

Mange ganger vinner en leverandør mye på å lage tilpasninger til bransjer i sine systemer. Vi har sett det i forretningssystemverden og det kommer til å bli enda mer utbredt blant netthandelssystemene i takt med at netthandelen modnes. De som våger å stikke ut haken og si at de ikke er til for alle, men bare satser på visse segmenter, blir vinnerne i fremtiden, både blant netthandlere og blant leverandører. Et system som har mange kunder innen en viss bransje, vil få det lettere å med å rekruttere en ny kunde innen samme bransje med enklere oppstart og dermed lavere oppstartskostnader. Dessuten, om leverandøren tydelig sier at de sater på bare én bransje, er det en slags garanti for fremtiden.

Internasjonal støtte

Å satse internasjonalt er kanskje ikke det første man tenker på når man skal velge plattform. Men har man et vellykket konsept, er det vanlig at man gjerne vil kopiere det til nye markeder. Det er rimelig at en plattform i alle fall har støtte for de nordiske landene, så det finnes en språk-, valuta-, og momshåndtering som ikke er urimelig tung. Finnes det i tillegg støtte for flere leverings- og betalingsformer for de ulike landene, er det bra.

Rapportering og oppfølging

Alle som driver med netthandel vil måle sine resultater og forbedre sine løsninger. I begynnelsen handler det bare om å få inn flere ordre, men etter hvert forbedrer man sine måleverktøy. Google Analytics benyttes av de fleste netthandlere og er veldig enkelt og kraftfullt. Og det kan koples på hvilken som helst plattform, noe som gjør at det ikke påvirker plattformvalget. I tillegg kan det være bra å få eksempler på de rapporter som følger med plattformen for å se om de dekker de behovene man har.

Prioriteringer, ressurser og leveringsdyktighet

Innen man bestemmer seg for en plattform, kan det være hensiktismessig å prate litt om ressurser og leveringsdyktighet. Mange selskaper har en ønsket dato for «Go Live». Fem måneder kan føles som en evighet, noe avhengig av hvilke tidshorisonter man er vant til å jobbe med. Men avhengig av en mengde faktorer, ikke minst prioriteringer hos dem som skal bruke systemet, kan fem måneder innebære et problem. De fleste tidsfrister som settes, krever tøffe prioriteringer hos både leverandør og kunde, og ingen av partene kan handle på egenhånd. Man sitter sammen i båt og om det bare er en som ror, er resultatet at det bare går rundt og rundt, og man ikke kommer fremover.

Implementeringsprosjekt

Diskuter gjerne med en leverandør og/eller implementør om hvordan de har tenkt til å legge opp implementeringsprosjektet og hvilke potensielle problemer og fremgangsfaktorer de ser. Hva er det som potensielt kan fordyre eller forsinke prosjektet? Åpenbare svar er at man som kunde forandrer mening langs med veien (hvilket man alltid gjør som kunde) eller at man ikke prioriterer netthandelsprosjektet i tilstrekkelig høy grad. Derfor er det viktig å diskutere på forhånd hvordan avvik fra planen skal håndteres. Er det rimelig at kunden skal dekke alle merkostnader? De fleste prosjekter har et tids- og dermed et kostnadsestimat. Hvor stort avvik er akseptabelt? Min erfaring er at det er bedre å diskutere dette på forhånd, selv om man som kunde kan oppleve at det innebærer at man gir aksept til å fordyre noe som man allerede opplever som «dyrt».

Et annet aspekt som er viktig, er de personer som du skal jobbe sammen med i et prosjekt. Krev gjerne å få treffe dem, så du føler at du får tillit til dem og forståelse av deres kompetanse. Det er ikke uvanlig at prosjekter forsinkes på grunn av samarbeidsproblemer og/eller dårlig bransjekunnskap.

Support

Hva skjer når hverdagen kommer og man opplever problemer med for eksempel kortbetalinger? Hvis du har mulighet, så test din leverandørs supporttjeneste innen du bestemmer deg. Hvordan har de organisert seg? Noen leverandører organiserer seg slik at det gagnger dem og deres interne strukturer, mens andre gjør det slik at det gagner deres kunder. Still spørsmpl om responstid, ikke minst når du ringer til nåværende kunder til leverandøren i forbindelse med referansesjekk.

Teknikk og oppgraderinger

Teknikken er viktig kun fra noen få vinkler. Som kunde av en netthandelsplattform kan man i hovedsak gi blaffen i hvilket kodespråk eller programmeringsfilosofier leverandør følger. Samtidig er det viktig at kodespråk og teknikker ikke er altfor uvanlige etter som det innebærer større risiko. Jo vanligere et kodespråk er, desto bedre for deg som kunde, for det innebærer vanligvis at kostnadene blir lavere. For øvrig er det viktig at det er enkelt å trekke ut data fra databasen og at man som kunde kan gjøre dette selv.

At det ofte kommer oppdateringer er en viktig parameter da det betyr at leverandøren utvikler og retter feil i plattformen, noe som gagner deg som kunde. Visse leverandører oppgraderer alle sine kunder samtidig, mens andre oppgraderer en og en. Begge varianter har sine fordeler og ulemper. Det som er viktig er at det finnes et bra system for å holde orden på spesialtilpasninger (om leverandøren tillater sånt), slik at disse ikke forsvinner i en oppgradering.

Drift av system

Et system må ha et driftsmiljø som er stabilt og har høy tilgjengelighet. Alle dyktige leverandører legger ned mye tid på å vedlikeholde og oppdatere sitt driftsmiljø. Det er ønskelig at leverandøren jobber for å skape redundans og tester strømavbrudd eller feil regelmessig for maksimal oppetid. Kontroller gjerne at leverandøren har lastbalansering på webservere, samt hvor raskt man kan lese inn en backup om noe feiler.

Referanser

Referanser er noen av de viktigste kunnskapskilder ved valg av systemer. Alle leverandører har en eller flere referansekunder. Ta sjansen og kontakt også noen som står på kundelisten, men som ikke er ført opp som referanse. Sjansen er stor for at du kommer til å føle det samme som dem om du blir kunde. Referansesjekk er dessverre ingen «silver bullet», siden et kunde- og leverandørforhold har sine styrker og svakheter. I perioder når man som kunde er nær en tidsfrist, kan man være veldig stresset og irritert på sin leverandør. Men, min erfaring er at nåværende kunder benyttes alt for lite når man som potensiell kunde velger blant leverandører og systemer.

Lokalt nærvær og implementører

En del systemleverandører tar et helhetsansvar og ordner implementeringen av system selv, mens andre har et nettverk av forhandlere og implementører. Fordelen med noen som tar helhetsansvar er åpenbar; man kan ikke skylde på noen andre når noe ikke blir som det var tenkt. Fordelen med å skille systemleverandører og implementør, er at systemleverandøren kan konsentrere seg om nyutvikling og retting av kode.

Behøver man som kunde fysisk sitte på samme sted som leverandør/implementør? Geografisk avstand gjør det jo ikke lettere, men det finnes mange eksempler på at det heller ikke har så stor praktisk betydning. Uansett hvor nærme man sitter hverandre, vil alle unngå reisetid, hvilket ofte går utmerket med de kommunikasjonshjelpemidler som finnes i dag.

Økonomi

En leverandør som har god økonomi er ikke uviktig. Plattformleverandører med for liten omsetning eller for dårlig resultat, bør unngås om mulig, hvilket har med ren risikovurdering å gjøre. Samtidig er det en viss fordel å bruke en liten leverandør da du blir en større kunde, noe som kan være fordelaktig. Med dagens klima der netthandelen øker med 10-15% på årsbasis, bør jo også plattformleverandørene ligge på tilsvarende tall. Hvis ikke betyr det jo at leverandøren taper markedsandeler, selv om det i blant finnes naturlige og akseptable forklaringer på hvorfor en leverandør ikke øker i takt med markedet.

Roadmap

Mange plattformer er avhengig av sine kunder for utviklingen og mye styres av hva kundene vil ha, men det er også viktig at det finnes en intern utviklingsplan for fremtidige funksjoner for at kunden skal kunne få en oppfatning om hvilken vei plattformen er på vei, og at den ikke bare følger strømmen. En roadmap kommer til å være til fordel eller ulempe for deg som potensiell kunde. Spør etter hvor man har tenkt seg.

Oppsigelsestid og avtale

Siste punktet i denne oversikten handler om oppsigelsestid og avtale. Når man er enig med en leverandør, skriver man under på en avtale som regulerer de ytre formene for samarbeidet. Selv om en standardavtale benyttes, har du som potensiell kunde mulighet til å påvirke. Tenk på de formuleringer som står i avtalen og hva disse kan få av konsekvenser for deg. Pass også på at du ikke har altfor lang oppsigelsestid eller dårlige vilkår ved oppsigelse. Det signaliserer en nervøs leverandør og er aldri et godt tegn. Generelt er kortere avtaletekster bedre enn lengre, men se frem for alt til at du får med deg alt som er viktig for deg.

Avslutning

Avhengig av hvilken type selskap du representerer, kommer visse punkter over å være mer eller mindre viktige og skal du velge en plattform blant lavprisalternativene, er det kanskje ikke rimelig eller nødvendig at du går i gjennom alle punktene over. Jeg har bare forsøkt å liste opp de punkter som erfaringsmessig har vært viktige.

Som det kanskje fremkommer av denne teksten, handler valget av netthandelsplattform minst like mye om valg av prosjektpartner og implementatør, samt hvordan man legger opp et implementeringsprosjekt, som hvilke funksjoner som finnes i en plattform. Mitt råd er å legge mer, eller i alle fall like mye, energi på å vurdere dine potensielle leverandører som samarbeidspartner enn deres systemer. I forhold til hva som virkelig er viktig, er det for mye fokus på plattformen i dag. Man man velge mellom en dårlig plattform og en bra partner, eller en bra plattform og en dårlig partner, er det første å foretrekke. Heldigvis trenger man ikke gjøre det valget.

Del artikkel: