Sprell åpnet sin første leketøysbutikk på Majorstua i 1995. Fem år senere var de etablert med egen nettbutikk. I dag har kjeden et sterkt multikanalfokus, og store deler av omsetningen genereres online.'
Tro mot konseptet
Konseptet var nytenkende i norsk sammenheng da man startet. Drøyt 20 år senere er man fremdeles tro mot utgangspunktet. Fokus er på produkter av naturmaterialer, god design og kvalitet, og det skal være leker som engasjerer, nærer fantasien og kreativiteten. Hovedmålgruppen er småbarnsforeldre med barn fra 0-6 år.
- Vi har et brand som står støtt enda, og det er grunnen til at vi har hatt vekst hvert eneste år siden oppstarten, forteller Alexander Arnesen, som ble med i kona Hege Arnesen sin oppstartsbedrift for rundt seks år siden.
I dag teller Sprell seks butikker i Oslo-området, en i Stavanger, samt nettbutikk. Det er sistnevnte som har størst omsetningsvekst, med tosifret vekst på topplinjen. Andelen av det fysiske salget holder imidlertid følge med veksten på nettet, fordi man fremdeles har fokus på å åpne nye butikker. For Sprell er det viktig å være et multikanalkonsept hvor alt henger sammen, og både Trondheim og Bergen står høyt på ønskelisten over steder man ønsker å etablere seg dersom de riktige lokalene skulle dukke opp.
Digital katalog
I følge Arnesen har nemlig nettbutikken to roller i Sprell-konseptet. Den er en selvstendig butikk med egen omsetning og lønnsomhet, men det er også kjedens digitale katalog.
- Vi vet at cirka halvparten av våre besøkende fra postnummerområder hvor vi har fysisk butikk, bruker nettbutikken som en katalog for å gå i butikken. Derfor er det også viktig at prisene er de samme i de to kanalene.
Det kan være en utfordring sett i omnichannel-sammenheng, fordi det er vanskelig å ta opp kampen med de rene nettaktørene som kan presse pris.
- Men vi ønsker uansett ikke å drive ren nettbutikk, hvor det er alt for tøff internasjonal konkurranse. Vi ønsker heller å se på de mange spennende mulighetene som finnes i forhold til å knytte nettet og de fysiske butikkene sammen, påpeker Arnesen.
Enhetlig budskap
Han understreker i denne sammenhengen betydningen av å få til integrasjonen mellom det fysiske og det digitale.
- Jeg vil at man skal kunne holde tommelen over logoen på nettbutikken vår, og kjenne igjen Sprell-butikken. Det er målet. Det handler om alt det visuelle, det innholdsmessige og ikke minst at aktivitetene er de samme i alle kanaler. Når det er en kampanje i butikk, må samme kampanje også være på Facebook, Instagram og i nettbutikken, påpeker Arnesen.
Sprell har nemlig en bevisst strategi på å kommunisere med kundene på digitale flater.
- Det handler først og fremst om å få til den en-til-en kommunikasjonen som er mulig i de digitale kanalene. Mail med relevant innhold kan for eksempel være veldig positivt, og bidra til å bygge merkevare. En annen kanal som fungerer bra for oss, er Instagram. Det er muligens et litt sært Skandinavisk fenomen, men det fungerer veldig godt opp mot målgruppen vår. Facebook er også en viktig kanal. Den bruker vi imidlertid ikke til å selge, men til å bygge relasjoner og om mulig ha en-til-en dialog med kundene våre.
Mer integrering
Litt frem i tid ser Arnesen også for seg at en del funksjoner som man i dag finner på nett, blir en del av de fysiske butikkene.
- Ta dette med produktvurderinger for eksempel. Vi vet at kundene setter pris på råd fra andre kunder, og spørsmålet er hvordan vi kan få dem til å bruke denne typen funksjonalitet og bruke nettsiden vår enda mer aktivt på mobilen sin i butikken vår.
Jeg tror også at kasseleverandørene har en kjempeoppgave foran seg. På sikt er det for eksempel ikke nok at kassasystemene kan skrive ut gavekort. Man må selge løsninger som går på tvers av alle kanaler. Vi ønsker å kunne selge gavekortet vårt på nettet, kanskje elektronisk levert. Dette må kunne brukes delvis i butikk, og kanskje på nettet ved en senere anledning, sier Arnesen.
Vekst på nett
Han er overbevist om at de aktørene som vil overleve med en fysisk butikkjede, må komme i gang med et multikanalkonsept.
- For å trekke folk inn i butikkene, må man ha en levende og relevant tilstedeværelse på de digitale flatene. Internett har blitt så til stede, og teknologien og løsningene fra leverandørene så gode, at det er et reelt alternativ for norske forbrukere å handle varene sine på nett. Det er der veksten kommer, spår Arnesen, som tror de aktørene som har definert et større hjemmemarked vil vinne over tid.
- Det koster omtrent det samme å drive nettbutikk for 22 millioner i Skandinavia som for fem millioner nordmenn. Jeg tror de aktørene som kommer til å lykkes best vil ha et nordisk fokus som minimum, og de kommer til å ha logistikken sin basert utenfor Norge. Å sette opp et lager i Gøteborg og drive logistikken for hele Skandinavia derfra, er mye billigere enn å drive fra Norge, med mindre du har ressurser til å automatisere alt. Statseide Posten har jo løsninger som gjør at det er lavere transportkostnader fra Sverige til kunder i Nord-Norge, enn det man har fra norske lokasjoner. Man støtter ikke akkurat opp om gründerbedrifter i Norge som satser på e-handel. Det er et tankekors, konkluderer Arnesen.
(Foto: Richard Ølmheim)
