Lovmessige barrierer og vanskeligheten for aktører å se konkurransefordelene med kunstig intelligens er noen av truslene mot Sveriges fremtid innen kunstig intelligens.
Vi har tidligere omtalt at flere selskaper har forsket seg frem til løsninger innen kunstig intelligens som skal benyttes for å gjøre kundeopplevelsen bedre og som kan forenkle distribusjon.
Stort behov for mer kompetanse
I den nye kartleggingen fra Vinnova beskrives utviklingen av kunstig intelligens som viktig for samtlige sektorer og næringsliv, og som konkurranse- og innovasjonsfremmende i tiden som kommer. Om det ikke gjøres et godt arbeid på kunstig intelligens, går det til slutt ut over velferden.
Den nye rapporten fra Sverige tegner et bilde på at utviklingen ikke har gått like bra som det ofte kan tyde på når vi hører fra selskaper som har investert betydelige midler i teknologi.
Vinnovas stedfortredende generaldirektør Göran Marklund sier til TT ifølge DI Digital at Sverige har kommet langt i sin digitaliseringsprosess. Mangelen på kompetanse risikerer imidlertid å fjerne forspranget som Sverige har, ifølge kartleggingen. Den globale drakampen om kunstig intelligens-kunnskap dras frem som noe som ikke gjør ting lettere.
- Vi må raskt øke kompetansen innen kunstig intelligens mye hos alle mellom utviklere og ingeniører, til selskapsledere og myndigheter, sier Marklund .
- Det som må til er en videreutdanning av eksisterende arbeidskraft på en mye større skala enn i dag, noe vi ikke lykkes særlig bra med, fortsetter Marklund.
Videre i rapporten beskrives det betydelige utfordringer rundt hvordan informasjon om privatpersoner behandles, noe som er nødvendig for å utvikle smarte systemløsninger.
Mange år på skolebenken er ingen løsning
Om rapporten sier Mikael Damberg (S) fra den svenske regjeringen at det ikke er mulig å løse utfordringen med lange utdanninger.
- Vi ser at grunnskoleelever til dels får kunnskaper om programmering og digitalisering. Vi må tilby folk i arbeid kortere tidshorisont for videreutdanning. Å tro at vi skal løse mangelen på kompetanse med nye plasser på høyskolene og universitetene, som tar fire-fem år er hverken mulig eller realistisk.
I en oppfølging sier Marklund at det er en balansegang for lovgiverne å beholde integritet og å gjøre data tilgjengelig.
Det er kan være lettere for selskaper å lage gode kundeopplevelser med enda mer data om forbrukeren, noe som i dag blant annet innhentes ved å benytte seg av bonuskortordninger, kundeklubber og annen kjøpsinnsikt. Rapporten viser til svenske tilstander, men det er all grunn til å også ta dette på alvor i Norge, hvor konkurransen også er knallhard og global.
