I et eksklusivt intervju med Netthandel.no for kort tid siden, sa Komplett-gründer Eric Sandtrø at «jeg blir deprimert når jeg ser svensk netthandelsindustri versus små norske drypp. Det er langt mellom lyspunktene. Jeg blir faktisk litt trist når jeg tenker på det.»
Utsagnet bekreftes denne uken. En tredjedel av Norges viktigste nettbutikker er nemlig svenske. Mens norsk bedriftsledere diskuterer om de i det hele tatt skal åpne nettbutikk, diskuterer svenske kolleger hvordan de raskest mulig kan selge varer til kjøpesterke norske netthandelskunder.
Vi har tatt en prat med tre av Sveriges mest anerkjente netthandelseksperter for å høre hva som gjør Norge så attraktivt og hvorfor norske bedrifter ikke er like offensive i sine planer.
Lønnsomt å satse i Norge
En av dem som er elsker det norske markedet, er Sïmon Saneback (til høyre på bildet i toppen). Han er markedsdirektør for det børsnoterte danske selskapet Smartguy som eier blant annet nettbutikken Stylepit.no. Han har også totalansvaret for konsernets salg i Norden.
- Det kreves mye innsats eller penger for å etablere seg i Norge da landet ikke er medlem av EU eller med i den europeiske skatteunionen, men investeringen kommer til å lønne seg. I Norge finner man et marked med mindre konkurranse og mange kjøpesterke konsumenter som gjerne handler fra utenlandske nettsider og betaler på forskudd med kort eller med faktura.
- De norske konsumentene er dessuten vant til å handle på nett, godtar lengre leveringstider, har høye snittordreverdier og lav returandel sammenliknet med resten av Europa, fortsetter den profilerte netthandelseksperten.
Postordresalg har gitt forsprang
En annen kjent svensk ekspert på netthandel med mye kunnskap om både det norske og svenske markedet, er Arne Anderson fra logistikkselskapet PostNord (i midten på bildet i toppen). Også han mener at manglende norsk EU-medlemskap skaper problemer, men at det lønner seg for svenske nettbutikker å kjempe seg gjennom byråkratiet.
- Det er naturlig for svenske netthandlere å se på det norske markedet. Strukturmessig likner Norge mer på Sverige, enn det Danmark og Finland gjør. Når nordmenn også er så kjøpesterke, oppfattes Norge som det store potensielle markedet.
Mange omtaler svensk netthandel som «navet i nordisk netthandel». Hva som er årsaken til at svenskene har kommet så mye lengre enn oss nordmenn, mener Andersson skyldes svenskenes lange tradisjon med postordresalg.
- Svenskene er mer modne. Deres lange tradisjon med distansehandel har gitt dem store fordeler. De har ikke bare mer kunnskap om hva kundene ønsker å kjøpe, men en del selskaper har også opparbeidet seg penger nok til å ansatte de mest kompetente menneskene og bruke de beste leverandørene.
Andersson mener likevel at det finnes håp for norske netthandlere.
- Jeg ser sterke og tydelige tegn på at norsk netthandel har tatt dette til seg. Det er noe på gang i Norge. Om et par år ser ting annerledes ut enn det gjør i dag. Det er jeg helt overbevisst om.
Tøffere konkurranse
En annen Norgesvenn er Patrik Müller fra betalingsleverandøren DIBS (til venstre i bildet på toppen). Han følger den nordiske konkurransen nøye.
- Det finnes noen spennende norske eksempler som Stormberg og Moods of Norway som har gjort gode internasjonale satsinger, men Norge generelt har i likhet med Finland hatt problemer med å nå utenfor egne grenser med e-handel. Den nordiske konkurransen er tøff og det kreves gjennomtenkte satsinger eller store volumer og store penger for å nå ut i dagens nordiske marked og bli en toneangivende aktør.
Han mener mye ansvar hviler på de store norske selskapene.
- Det trengs flere store aktører som er med og driver utviklingen fremover i Norge. Det kommer også til å komme de mindre nettbutikkene til gode. I mellomtiden er mitt tips å dra nytte av den verdensunike åpenheten som finnes blant svenske netthandlere. Både store og små aktører deler med seg av kunnskap og råd.
Ønsker du å lære mer om svensk netthandel? Det finnes et stort antall svenske nettsider som omhandler netthandel. I tillegg er det ikke lenge til de store og populære netthandelskonferansene SEBC (7. og 8. mai) og Nordic Ecommerce Summit (20. og 21. mai).
