Og så langt har magefølelse, opparbeidet kunnskap om egen kundemasse, møysommelige og mange tester og utviklingsgrep vist seg å være en suksess for norske Norrøna.
I fjor satt selskapet igjen med et overskudd på drøyt 82 millioner kroner etter å ha omsatt friluftsbekledning og turutstyr for nesten 500 millioner kroner.
Europas første Gore-Tex-jakke kom fra Norrøna. Det skjedde i 1977. Siden har de fulgt opp med å være verdens første på flere områder. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Selvgjort er velgjort
- Vi har ikke tid til å følge trender og forutsi hva som er «hot» eller «not» om et eller to år. Vi gjør vår egen greie som tar tid, og vi må derfor stole på oss selv. Målet er vel heller at vi skal være en trendsetter, sier Jens Løland, E-Commerce Manager i Norrøna, til eHandel.com.
Jens Løland i Norrønas showroom. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Så der mange klesprodusenter aldri kan få kort nok tid mellom idé, produksjon og salg tar Norrøna seg god tid.
Fra en idé kommer opp - til et produkt kan være salgbart - kan det gå mer enn tre år. Og i løpet av den tiden må produktene ha gjennomgått og bestått 13 omfattende kvalitetstester for å bli vurdert som salgbare.
Alle prototyper lages av selskapets egne ansatte i et gammel fabrikklokale langs Lysakerelva.
I år ligger de an til å produsere rundt 400 prototyper i den gamle fabrikkbygningen fra 1862.
Slik ser en Lofoten Pro-jakke ut før den er sydd sammen. 260 biter må pusles sammen før den er klar for bruk. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Norrøna Testlab
Løland viser frem selskapets eget testlaboratorium hvor glidelåser, knapper, ulike stofftyper og alskens materialer som trengs for å lage det de lager blir stresstestet til det ekstreme.
Her inne blir alle produktene nøye testet før de slippes utendørs for ytterligere testing. Foto: Bjørn Skomakerstuen
En nuppemaskin der, en vaskemaskin der som i løpet av 15 minutter gir jakka eller buksa di mer juling enn haugesvis av vaskeomganger hjemme med din egen vaskemaskin.
En maskin skiller seg ut i rommet. Den virker ganske ny. Maskinen som sjekker slitestyrken på ulike stofftyper.
- Det stemmer. Vi ødela den gamle. Eller mer korrekt; et materiale ville ikke ryke og da knelte maskinen, og vi måtte kjøpe en ny. Vi måtte også bytte ut en haug med sakser som ble ødelagt da vi forsøkte å klippe istykker stoffet, sier Løland.
Stoffet det er snakk om brukes i minst én av kolleksjonenen til Norrøna.
Først når alt har vært gjennom testlaboratoriet blir produktene testet utendørs.
Denne maskinen river og sliter i stoffer for å finne svar på hvor mye juling jakkene og buksene tåler. Den gamle brøt sammen da et stoff viste seg å være så gjenstridig at maskinen ikke klarte å få has på det. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Først i test
Norrøna er en familieid bedrift som siden 1929 alltid har hatt en mann ved navn Jørgensen i sjefsstolen.
Dagens Jørgen Jørgensen er stort sett alltid den første til å teste nye ideer eller produkter.
Da Norrøna nylig lanserte våtdrakter tok han på seg en våtdrakt, spaserte ut av kontoret og kastet seg ut i Lysakerelva som renner rett forbi kontorvinduet hans.
- Vi har også en rekke ambassadører som er essensielle for oss når det kommer til testing. Skikjørere som har 150 utedøgn i løpet av en sesong vet hva som trengs. Tilbakemeldingene fra dem under utviklingsprosessene er gull verdt, sier Løland, som i dag fungerer mer som en guide enn som nettansvarlig i selskapet.
Fra styrerommet er det kort vei ut til Granfossen hvor Jørgen Jørgensen i høst testet en våtdrakt. Foto: Bjørn Skomakerstuen
James Bond-avdelingen
De har også et nyopprettet selskap som uoffisielt kan kalles James Bond-avdelingen.
Norrøna Q er navnet - et helt eget selskap som lever hånd i hånd med morselskapet.
Her er det innovasjon og uvikling for alle penga som gjelder. Uten at Løland kan si noe konkret om hva som skal komme ut av dette, så drodles det frem ting og ideer som naturlig skal falle inn i Norrøna-tankegangen og som kan komplettere det de allerede driver med.
- Mer kan jeg ikke si, sier Løland.
Norrøna har også en egen barnekolleksjon. - Det er ingen grunn til at barn ikke skal ha like bra uteklær som voksne. Modellene er de samme, men i krympet versjon, forklarer Jens Løland. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Tar hånd om det gamle
Og det er ikke bare nye ting som er i kontakt med kyndige tekstilhender på Lysaker.
Helt fra starten i 1929 har en viktig del av kundeservicetilbudet vært reparasjonsavdelingene som reparerer defekte og godt brukte produkter.
Norrøna setter både gjenbruk og bestandighet høyt, og ønsker å gi produktene sine lengst mulig levetid.
Det er ikke unormalt at en jakke eller bukse har blitt overlevert fra far til datter, eller mor til sønn, som en slags generasjonsarv.
I fjor tok de i mot og reparerte rundt 10 000 produkter.
Se flere bilder her:
I lokalene har de satt opp en egen museumsvegg som følger utviklingen fra 1929 og frem til i dag. Foto: Bjørn Skomakerstuen
En ny prototype er i støpeskjeen. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Norrøna holder til i denne gamle fabrikkbygningen fra 1862. Foto: Bjørn Skomakerstuen
Trollveggen er en av de mest kjente Norrøna-kolleksjonene. Her fra showroomet på Lysaker. Foto: Bjørn Skomakerstuen
