(BERLIN): Zalando, moteplattformen på nett, som nesten alle har hørt om. Og handlet hos.
Hjertebarnet til bondesønnen Robert Gentz (32) fra Düsseldorf.
Gründeren som startet med å selge flipflops på nett fra en leilighet i Tor strasse i Mitte, Berlin, sommeren 2008.
- Travhester, som foreldrene mine driver med, var ikke noe for meg. Jeg ville ut i verden og være egoist. Bygge opp noe som var vanskelig å forklare for folk. Det gikk ikke så bra. Så da jeg dro hjem til Tyskland etter et langt opphold i Sør-Amerika og Mexico ville jeg begynne med noe som selv foreldrene mine kunne fatte, sier Gentz da han smilende tar imot Netthandel.no for en prat på hovedkontoret til Zalando i Friedrichshain i Berlin.
Zalando ble i februar i år rangert som verdens 17. største nettselskap på listen over verdens 50 mektigste selskaper.
Zalandos hovedkvarter i Friedrichshain i Berlin.
Null stress
Bondesønnen Gentz skjenker opp et glass Cola Zero til seg selv. Rolig som dagen er lang, og med en naturlig «coolness» over seg som mange hadde vært villig til å ofre mye for å ha.
Sammen med David Schneider og Rubin Ritter styrer han Zalando-skuta. Rundt 10 000 ansatte har de på lønningslisten. 1300 av dem er utviklere som jobber teknisk for å få frem de beste nettløsningene og de mest brukervennlige appene.
Byggverket - eller plattformene - som selskapets suksess er tuftet på.
Ironisk nok jobber de fleste av dem i det som en gang var DDRs nyhetsbyrå ved Alexanderplatz. Kommunismen har blitt avløst av knallhard, teknologidrevet og kommersiell kapitalisme.
Mer enn 1000 personer sitter i et gigantisk bygg og styrer med moteplagg av alskens varianter. Farger, snitt, trender. Hvordan skal neste vårs produkter se ut? Hva slags sko vil prege gatebildet det neste halvåret? Kløktige hjerner knekker kleskoder i Neue Bahnhoffstrasse.
Denne «coolnessen» som Gentz utsondrer, gjør seg også gjeldende i lokalene til «fashionistaene» som er på rundt 1500 kvadratmeter. Uansett hvor du går i gangene hersker det en stillhet som gjør at man lurer litt på om det virkelig jobber 1000 personer her. Det gjør det. Men det er bare det at alt er så stort. Alle er spredt utover. En herlig avslappende atmosfære hos et mote-lokomotiv som går i ekspressfart.
I denne shabby chic-aktige bygningen holder Zalandos Content Marketing-avdeling hus.
På Postbahnhof sitter content marketing-avdelingen. De tar seg blant annet av presentasjonen av varene som selges på nett. Rundt 1000 gjenstander avfotograferes hver dag, både med og uten modeller, før de kort tid etter at blitzlyset har sluknet ligger salgsklare på nett.
Zalando-gamlingen
De ansatte representerer 117 nasjoner. Selskapet er ungt, de ansatte likeså. Snittalderen til de ansatte er 29 år.
- Ja, jeg er en av de eldre, sier Gentz, og smiler litt igjen.
Moteplattformen Zalando, med fotfeste i 15 markeder, besøkes 130 millioner ganger i måneden. Her kan folk velge og vrake blant 150 000 gjenstander fra 1500 merkevarer. De har en kundebase som teller nesten 18 millioner navn.
Gentz medgir at det går bra.
I fjor omsatte Gentz & Co for nesten tre milliarder euro.
- Joda, det er greit. Men det går litt opp og ned. Akkurat nå går det ganske bra, medgir han, uten at han vil si noe konkret ettersom avkommet hans er på børs.
Hverken Gentz eller noen andre i selskapet legger skjul på mat Norden er viktig for dem. Derfor har de blant annet etablert en Nordisk gruppe som utelukkende skal snuse på hva som skjer i Norden, og skru sammen en Zalando-pakke som er tilpasset Norge, Sverige, Danmark og Finland..
- Norden er et viktig satsningsområde for oss. Forbrukerne er enormt mobile, og har et avansert forhold til e-commerce. Og i tillegg har de en avansert motesmak, sier Gentz i en kort og forsiktig oppsummering av Nordens viktighet for den tyske giganten.
Rundt 200 av selskapets drøyt 10 000 ansatte kommer fra Norden. Mange av dem inngår i det som kalles «Nordic Cluster» - en gjeng som utelukkende skal kjenne pulsen på hva som skjer i Norden, og hele tiden ha det nordiske markedet på radaren og tilpasse hvert enkelt lands nasjonale Zalando-side med kløkt og omhu.
Det er vanskelig å bli profet i eget land. Det har mang en nordmann smertelig fått erfare. Jante slår gjerne inn ved suksess – ofte som resultat etter at folk har tatt en liten sving utenom det antatt normale i sin søken etter suksess.
- Hva tenker du når du våkner om morgenen. Du har sikret 10 000 personer jobb og inntekt?
- Nei, jeg tenker ikke så mye på det. Men det er alltid hyggelig å kunne gjøre noe for de ansatte, sier han.
Flyplassfest
Han tenker på den siste sommerfesten de hadde.
Verdens tre største bygningskompleks er palasset til Romanias tidligere diktator Nicolae Ceaușescu, Pentagon i USA og den nedlagte flyplassen Tempelhof i Berlin. Mye av bygningsmassen i Berlin er ikke synlig da det ligger godt plassert under jorden, delvis grunnet krigsforanstaltninger tenkt ut av Adolf Hitler en gang i tiden.
Med den arbeidsstokken Gentz rår over, er det selvsagt ikke enkelt å finne et egnet festlokale. Så da ble det til at de arrangerte festen på Tempelhof for å få plass til alle.
- Det var stort å høre 5000 festdeltakere synge «This is the time of my life», sier Gentz fornøyd.
Men litt tilbake til starten igjen. Også Robert Gentz har opplevd nedturer. Han var blant annet med på en start up i Mexico som ble alt annet enn en suksess. Med halen delvis mellom beina tok han og studiekameraten David Schneider turen hjem til Tyskland og Berlin. De var blakke og litt rådløse.
Sko-sommeren 2008
Den varme Berlin-sommeren de kom tilbake la de merke til at mange trasket gatelangs i flipflops. Veien fra syn til operativ nettbutikk var kort. Det samme var salgs-suksessen. Flipflopene formelig strømmet ut fra lageret de hadde i kjelleren.
- Det var seks eventyrlige uker, erindrer Gentz.
Dette var startskuddet og den første, forsiktige starten til det som senere utviklet seg til å bli Zalando.
- Vi etablerte nettbutikken Ifansho, og hadde base i en leilighet i Mitte. Ifansho er et anagram for fashion, og kan også tolkes til noe sånt som «I´m a fan of shoes», sier Gentz.
Etter dette sier han at de pent og forsiktig kontaktet ulike merker for å få dem med på videre nettbusiness, og at de brukte mye tid og krefter på å overtale store merkevarenavn om at nettopp de var en hest de burde satse penger på.
Det er nok en del aktører som i dag er godt fornøyd med å ha satset noen kroner på gampen Zalando.
Dagens navn kom til etter testing av ulike navn på ulike personer. Hundrevis av potensielle navn ble færre og færre. Og nærmere og nærmere var nedkomsten til det som i dag fremstår som en av verdens største fashion-plattformer.
- De aller fleste endte opp med Zalando når de fikk velge, forteller Gentz, fortsatt like rolig og avslappet.
Profet i eget Tyskland, og spesielt på hjemmebane utenfor Düsseldorf. Noe ståhei må det vel være rundt en som har satt Tyskland på det store web-kartet.
- Ingen jublende ordfører, flagg eller hornmusikk når du kommer hjem på besøk?
- Nei, ingenting. Alt er som vanlig, sier Gentz rolig – fortsatt smilende.
Robert Gentz fremstår like rolig som dagen er lang.
Strategen strener videre
Gentz, som har hovedansvaret for strategi og teknologi, har planer om fortsatt vekst. Både omsetningsmessig og i fysisk tilstedeværelse i Berlin med flere enn de syv stedene de holder til i per i dag.
I løpet av fem år har de som omsetningsmål å runde 10 milliarder euro.
Og de er godt i gang med å bygge Campus, en mengde bygninger spredt rundt i gangavstand fra dagens hovedkvarter som ligger på andre siden av veien for det berømte murbildet av DDRs Erich Honecker som kysser Sovjetunionens Leonid Bresjnev.
5000 personer skal ha Campus som sin arbeidsplass.
Hovedbygget er tegnet av den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. Han står blant annet bak Guggenheim-museet i Las Vegas og designet bak Prada-butikkene i New York.
Bygget skal blant annet huse en barnehage, hvor selskapets småbarnsforeldre kan avlevere barnet sitt før de stikker på jobb og klekker ut nye og kløktige planer for Gentz & Co om hvordan de skal få verdensherredømme innen mote- og design på nett.
- Du har planene klare?
- Jepp, sier han og tømmer i seg den siste cola-slurken og går smilende ut fra møtet.
(Alle foto: Bjørn Skomakerstuen)
