ANNONSE

Digital Markets Act (DMA) 2024 – slik påvirkes e-handlere av den nye EU-loven

Selv om vi ennå ikke er helt i gang i EØS, er loven altså rettskraftig i EU.
Ola Andersson

For noen uker siden trådte Digital Services Act (DSA) i kraft. Nå er det på tide for EU å lansere neste store plattformlov: Digital Markets Act. Denne loven er ment å regulere de aller største plattformene på nettet. Dette betyr i praksis at den i stor grad påvirker alle som driver virksomhet på nettet, ikke minst e-handlere.

Nå blir det enda mer EU. Nesten før vi har fått landet etter at den store plattformloven, Digital Services Act, trådte i kraft, er det tid for neste: Digital Markets Act.  Onsdag 6. mars var den siste dagen selskaper som påvirkes av den nye loven hadde på seg til å gjøre eventuelle endringer for å oppfylle kravene i loven.

På lik linje som Digital Services Act, er også denne rettsakten fremdeles til vurdering i EØS EFTA-landene. Fristen for å utpeke en nasjonal uavhengig DSA-koordinator i Norge var 17. februar, men det er foreløpig ikke utpekt hvem som får dette ansvaret.

Blant kandidatene som kan bli Norges DSA-koordinator er Datatilsynet, Nkom, Medietilsynet og Forbrukertilsynet, opplyser Stortinget på sine nettsider. Det er ikke kommunisert nøyaktig når dette vil stå klar.

Selv om vi ennå ikke er helt i gang i EØS, er loven altså rettskraftig i EU. Vi presenterer derfor en gjennomgang av hva loven innebærer og hvordan den spesifikt påvirker e-handlere.

Hva er formålet med Digital Markets Act?

Mens den første av EU's store techlover, Digital Services Act, er ment å regulere det vi som brukere ser og konsumerer på nettet (som innhold i sosiale medier og rettet annonsering), fokuserer Digital Markets Act på de absolutt største online plattformene. EU kaller disse nettets "portvoktere" eller "systemkritiske plattformer".

Her kan du lese vår oversikt over hvordan Digital Services Alt vil påvirke e-handlere. 

Med andre ord handler det om tjenester og plattformer som alle i praksis må bruke for å i det hele tatt kunne bruke internett.

EU ønsker å redusere disse plattformenes dominans for å øke konkurransen. Samtidig ønsker de å gi både enkeltpersoner og bedrifter bedre kontroll over sin egen data, for eksempel at selgere på en markedsplass skal ha bedre tilgang til sin egen salgs- og kundedata.

En annen stor del av den nye loven er at EU stiller enda strengere krav til at de store plattformene ikke lenger kan være eier, dommer og deltaker samtidig.

I Norge heter den nye loven “Forordning om digitale markeder”, likt Digital Services Act, som på norsk har fått navnet “Forordning om digitale tjenester”.

Hvilke selskaper omfattes av Digital Markets Act?

Digital Markets Act retter seg mot internettkjempene. Mer spesifikt betyr det at en digital plattform ifølge EU's definisjon:

  • Brukes av minst 10 prosent av EU's innbyggere hver måned (omtrent 45 millioner brukere for øyeblikket).
  • Har minst 10 000 bedriftsbrukere etablert i EU.
  • Kontrollerer en eller flere "sentrale plattformtjenester" i minst tre medlemsland.
  • Har en årlig omsetning i EU på minst 7,5 milliarder euro de siste tre årene og/eller har en markedsverdi på minst 75 milliarder euro.

Konkret betyr dette at loven for øyeblikket påvirker seks selskaper:

  • Alphabet
  • Amazon
  • Apple
  • TikTok-eier Bytedance
  • Meta
  • Microsoft

Men loven gjelder ikke nødvendigvis for alle tjenester som disse selskapene tilbyr, men gjelder for enkelte plattformer. Med andre ord gjelder loven for Googles ulike store tjenester, men for eksempel har Apples iMessage-plattform blitt unntatt fordi den har færre bedriftsbrukere enn grensen for Digital Markets Act.

Ifølge Lovdata forventes det ingen norske virksomheter på denne listen, og de peker på hvordan Digital Markets Act antakelig ikke vil få direkte konsekvenser for virksomheter i Norge. Loven kan likevel føre til positive ringvirkninger her til lands, ettersom portvoktere utenfor landegrensene ikke lenger kan misbruke sine sterke posisjoner i markedet og dermed vil konkurransen mellom plattformene styrkes til fordel for norske virksomheter og sluttbrukere.

// Foto: EU

Hva innebærer Digital Markets Act?

Portvokterne får ikke:

  • Prioritere sine egne produkter eller tjenester høyere enn andre bedrifters produkter eller tjenester i rangeringene sine.
  • Hindre utviklere fra å bruke tredjepartsplattformer for appsalg (hvilket betyr at Apple må tillate at iOS-apper installeres fra andre kilder enn App Store).
  • Bruke brukernes personopplysninger til målrettet reklame med mindre brukerne har godkjent det.
  • Sette urettferdige vilkår for bedriftsbrukere.
  • Forhåndsinstallere visse programmer eller hindre brukere fra å avinstallere dem enkelt.
  • Innføre begrensninger for bedrifter som bruker plattformene.

Portvokterne :

  • Tilby flere alternativer, for eksempel valg av visse programmer i brukerens operativsystem.
  • Sørge for at det er like enkelt å avslutte abonnementer på sentrale plattformtjenester som å abonnere på dem.
  • Gi bedriftsbrukere tilgang til dataene sine om markedsføring eller annonsering på plattformen.
  • Informere EU-kommisjonen om oppkjøp og sammenslåinger.
  • Sørge for at de grunnleggende funksjonene i meldingstjenester er kompatible (for eksempel at det skal være mulig å sende meldinger mellom Messenger og WhatsApp - eller andre meldingstjenester som ikke eies av Meta).

Hva innebærer Digital Markets Act for e-handlere?

Blant alle delene i Digital Markets Act er det noen deler som helt eller delvis påvirker spesielt e-handlere. Dette gjelder blant annet de som selger via Amazon, men også betingelsene for annonsering påvirkes.

Det betyr at de største plattformene ikke får:

  • Gi sine egne varer og tjenester en mer gunstig behandling i rangeringer enn lignende varer og tjenester som tredjeparter tilbyr på deres plattformer. Amazon eller Google får altså ikke gi sine egne produkter mer synlighet på bekostning av andre selgere.
  • Hindre forbrukere fra å kontakte bedrifter utenfor deres plattformer.
  • Bruke bedriftskunders data fra en plattform når plattformen konkurrerer med egne produkter. En plattform får altså ikke bruke kundeinnsikt fra tredjepartsselgere for å utvikle eller markedsføre et eget, konkurrerende produkt.
  • Spore brukere utenfor sine egne kjernefunksjoner uten samtykke for å samle inn data for annonsering.

Videre betyr loven at de største plattformene :

  • Tillate bedriftskunder å få tilgang til dataene de genererer ved å bruke portvokternes plattformer. Dette betyr for eksempel bedre tilgang til kunde- og salgsdata på en markedsplass.
  • Gi bedrifter som annonserer på deres plattformer verktøyene og informasjonen som kreves for at annonsører og utgivere skal kunne gjøre sine egne uavhengige kontroller av annonsene som vises på plattformene.

Hva blir straffen for den som bryter Digital Markets Act?

  • Bøter på opptil 10 prosent av selskapets globale årsomsetning eller opptil 20 prosent ved "gjentatte brudd".
  • Dagbøter på opptil 5 prosent av den gjennomsnittlige daglige omsetningen for hver dag et selskap ikke retter opp en overtredelse etter fristen.
  • Andre typer sanksjoner hvis et selskap "systematisk bryter reglene". Da kan det være nødvendig å iverksette "ikke-økonomiske tiltak" angående både selskapets "atferd og struktur" som en siste utvei. Dette kan inkludere krav om at et selskap må avhende en del av virksomheten.

EU ser virkelig ut til å nøle med å bruke siste kort. Det har allerede tidligere vært nevnt at EU for eksempel kan kreve at Google må selge sin annonsevirksomhet hvis de ikke klarer å skille sine roller som både annonsørplattform og annonsør i søkefunksjonen.

Hva blir konsekvensene i praksis med Digital Markets Act?

Ifølge EU vil loven føre til en rekke nye innovasjoner og forretningsmuligheter for selskaper i EU, når tech-gigantene må åpne opp sine plattformer og dele data. Men som alltid når det gjelder lover, er det ikke sikkert at det blir slik i praksis.

Apple er kanskje det selskapet som tvinges til flest endringer som følge av Digital Markets Act, da de må åpne opp både iOS-operativsystemet og App Store. Men Apple prøver å gjøre det så vanskelig som mulig for konkurrenter å få tilgang til dette.

Vi har også sett hvordan Googles søkefunksjon vil endres med den nye loven, men det kan komme mer når lovgivningen har stabilisert seg.

Og en ting som definitivt vil endre seg er at det blir vanskeligere å samle inn data om kunder og annonsering via de største plattformene. Både Meta og Google tvinges til å begrense tilgangen til data, og det er usikkert om EU's ambisjon om at plattformene skal tilby informasjonen på andre måter vil fungere i praksis.

Det eneste vi kan være sikre på er at den digitale spilleplanen for alle selskaper med virksomhet på nett i EU vil bli betydelig endret, sannsynligvis mer enn vi forventer.

Kort oppsummert:

  • Digital Markets Act, den neste store plattformloven i EU etter Digital Services Act, trådte nylig i kraft og har til hensikt å regulere de største nettbaserte plattformene.
  • Loven vil påvirke alle som driver virksomhet på nettet, inkludert e-handlere, og de hadde en frist til å tilpasse seg lovens krav innen 6. mars.
  • Mens loven gjelder i EU, er den fremdeles under vurdering i EØS EFTA-landene, og det er ennå ikke utpekt en DSA-koordinator i Norge.
  • Digital Markets Act retter seg spesifikt mot store internettplattformer som har betydelig innflytelse og omsetning, og den har potensial til å påvirke seks store selskaper; Alphabet, Amazon, Apple, Tiktok-eieren Bytedance, Meta og Microsoft.
  • Lovens formål er å redusere plattformenes dominans, sikre bedre bruker- og forretningskontroll over data, og håndheve strenge sanksjoner for brudd, noe som vil endre landskapet for nettbaserte virksomheter og e-handlere i EU.

Del artikkel: