Men Grönkivst, som er oppvokst i Karlstad, var opprinnelig selv e-handler. Han begynte med netthandel da han gikk på Chalmers i Göteborg. De kjøpte inn billige klokker, som var av svært god kvalitet, fra Kina.
De kom fra sørlige Kina, og vi fikk litt fart på det, uten at vi ble Daniel Wellington. Så dro jeg til Shanghai i 2008 med en annen kamerat. Vi hadde et utvekslingsår ved Fudan-universitetet, og det var da jeg ble oppmerksom på at veldig få svenske selskaper hadde kontroll på hvordan man finner gode produsenter i Kina, sier han til Netthandel, og fortsetter:
Jeg la samtidig ned min nettbutikk for å hjelpe andre svenske selskaper, og ganske snart begynte e-handlere å ta kontakt. De hadde googlet rundt og funnet nettstedet vårt, og vi begynte å jobbe med leveranser fra kinesiske fabrikker til svenske varehus.
Kontrollerte kvaliteten
Han og en partner dro ut til kinesiske fabrikker og gjorde kvalitetskontroller på stedet. De kontrollerte også containerlaster og sørget for at alle varene var intakte og pakket riktig før de forsvant ut på verdenshavene.
Grönkvist fokuserte hovedsakelig på produktsikkerhet og kjemikalier, men også på tungmetaller. I dag har selskapet et programvare som samler alle produktreguleringene i en portal, som man som e-handler kan abonnere på.
Det handler hovedsakelig om reguleringer i EU og USA, der EU alltid har de strengeste reguleringene i verden. For øyeblikket abonnerer flere tusen e-handlere på tjenesten, sier han.
Lettere å starte produksjon i Kina
Grönkvist har, som mange andre, lagt merke til økt interesse for produksjon i Europa etter at fraktprisene fra for eksempel Kina steg under pandemien. Kina og mange andre land i Asia stengte også i praksis ned samfunnene sine helt, og havnene lå i dvale.
I løpet av 2022 og 2023 har dessuten en rekke konflikter i verden drevet opp inflasjonen. I januar har det vært en rekke angrep mot blant annet containerskip i Rødehavet, som følge av Israel-Hamas-konflikten. Det har også pågått en lavintensiv handelskrig mellom Kina og USA i lang tid, der de av og til straffer hverandre med forskjellige tollsatser.
Så hvordan skal man da tenke når man står i valgets kvaler, mellom å legge produksjonen sin til enten Kina eller et sted i Europa? Jo, det avhenger av flere faktorer, sier Grönkvist.
Rent teoretisk kan vi produsere hva som helst i Europa. Men alt er så mye enklere i Kina. Den som for eksempel vil produsere en Bluetooth-høyttaler, kan velge mellom pålitelige produsenter i landet, i en katalog på Alibabas nettsted [den store kinesiske handelsplattformen red. anm.]. Det er som en Ikea-katalog omtrent.
Kinesiske produsenter er litt som e-handlere selv også og legger ut katalogene sine som forteller hva de kan produsere, og så havner katalogene deres igjen i Alibabas katalog.
Må være mer forberedt med europeiske produsenter
Om man i stedet går til en elektronikkprodusent i Europa, er det en helt annen sak. Da må man, uansett om man leter etter en produsent i Øst- eller Vest-Europa, presentere en liste med de komponentene som skal være inkludert i produktet eller produktene.
Man må ofte også presentere ulike produkt-caser, og helst ha utviklet dem sammen med en designer. Det gjelder å gi et profesjonelt inntrykk på alle nivåer for å imponere europeiske produsenter.
Du må gi dem klare spesifikasjoner og tydelig definere produktet, ellers vil ikke en europeisk fabrikk ta deg seriøst. Produsenter i Alibabas katalog stiller ikke spørsmål. Kinesiske fabrikker er generelt mye enklere å ha med å gjøre, konstaterer Grönkvist.
Hvilke fordeler finnes det ved å velge en fabrikk i Europa, da?
Om du får det til å funke med en produsent i Europa så har du en enorm fordel med kortere ledetider og nærhet til fabrikken. I mange bransjer er også fabrikker i EU veldig gode, blant annet innen tekstil, møbler, kosmetikk og lær, med mer, sier Grönkvist.
Gi tydelige instruksjoner!
Men det er mye å tenke på også når det gjelder Kina, understreker han. Skal du for eksempel selge produktene dine på EU-markedet? Ja, da gjelder det å ha kontroll på alle de tøffe EU-reguleringene, selvfølgelig, og sørge for at den kinesiske produsenten også følger disse.
EU stiller nemlig de strengeste kravene i verden når det gjelder kjemikalier og tungmetaller.
Det er derfor veldig viktig å gi fabrikken i Kina klare instruksjoner om hvilket produkt som skal produseres og hvilke reguleringer som skal følges. Ellers kan den kinesiske produsenten bruke råvarer som ikke er tillatt i EU, sier Grönkvist og fortsetter:
Kinesiske fabrikker produserer for hele verden og for markeder i Afrika, Sør-Amerika og Australia – og der er kravene til kjemikalier og råvarer ikke i nærheten av så tøffe som i EU. Så en feil mange nordiske e-handlere gjør, er at de tror at den kinesiske fabrikken automatisk vet hvilke reguleringer som skal følges. Men det vet de ikke. Så der må man være veldig tydelig.
Besøk gjerne fabrikken selv
Det han selv har gjort i rollen som kvalitets- og reguleringstester i Kina, er å be om både nåværende og gamle testrapporter fra produsenten.
Er det bra at e-handleren selv besøker fabrikken?
De fleste drar ikke lenger til fabrikkene, og det er mulig å bestille kvalitetskontroller på nettet og betale noen for å dra ut og utføre kvalitetskontrollen.
Men jeg synes likevel det er bra å besøke fabrikken fordi man lærer mye og får et ansikt på personen man ofte prater med. Det gjør alltid at du havner høyere opp i prioriteringsrekkefølgen. Menneskelig direkte kontakt er alltid å foretrekke, vil jeg si.
Kort oppsummert:
- Fredrik Grönkvist, med erfaring som e-handler selv, grunnla Scandinasian i 2008, et selskap som kobler e-handlere med pålitelige fabrikker i Kina, Tyrkia, Portugal og Polen.
- Grönkvist diskuterer fordeler og ulemper ved å produsere i Kina versus Europa, og understreker behovet for klare instruksjoner for å sikre overholdelse av strenge EU-reguleringer.
- Han bemerker også at selv om produksjon i Kina kan være enklere, gir fabrikker i Europa fordeler som kortere ledetider og nærhet til markedet.
- Grönkvist anbefaler personlig besøk til fabrikker for å sikre kvalitet og bedre samarbeid, på tross av muligheten for eksterne kvalitetskontroller.
