Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
ANNONSE

Forbrukerrådet klager inn Metas betalingsmodell: “Misvisende”

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Lützow-Holm Myrstad.
Foto: Forbrukerrådet
Linn Adine Andersen
linnadine@netthandel.no

Europas forbrukerorganisasjoner samles mot Meta.

ANNONSE

Tidlig i november rullet Meta ut sin nye abonnementsløsning for Facebook og Instagram. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er flere som har reagert på hvordan Meta valgte å fremstille abonnementsløsningen til sine forbrukere.

Forbrukerrådet melder derfor i dag at de, sammen med 18 europeiske forbrukerorganisasjoner, klager inn Meta for å tvinge sine brukere til å ta valget mellom å tillate bruk av personopplysninger i markedsføring, eller betale for å slippe annonser.

For det var nemlig valget det stod mellom på mang en skjermer når man åpnet Facebook- eller Instagram-appen for noen uker siden. Forbrukerrådet mener det handler om at brukerne blir tvunget til å velge: vil man bli overvåket eller slippe reklame?

Meta klages inn til CPC, nettverket for europeiske forbrukertilsyn, for urimelig handelspraksis.

Informasjonen fra Meta er uklar, misvisende og gir forbrukerne en falsk følelse av kontroll over sitt eget personvern. Selskapet stresser også brukerne til å velge før de får tilgang til kontoene sine, sier fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet.

Han mener mange av Metas kunder er avhengige av Facebook og Instagram for å organisere livene sine, få informasjon og holde kontakten med venner – noe som for mange nok er sant.

For et knippe mennesker er dessuten de to kanalene vei til levebrød, som influensere, skapere og kreatører, og da finnes det knapt fullverdige alternativer.

Det vet selvfølgelig Meta når de nå tvinger brukerne til å velge, sier Lützow-Holm Myrstad.

"Grunnleggende rettigheter er ikke til salgs"

I klagen til CPC-nettverket påpekes det at Meta villeder brukerne. Dette ved å presentere valget mellom et gratis- og et betalingsalternativ, når det i flere rettsinstanser er fastslått er brukerne uansett betaler med sine personopplysninger, skriver Forbrukerrådet.

Dessuten fremstilles betalingsalternativet slik at men ved å inngå et abonnement unngår sporing og profilering. Det er ifølge Forbrukerrådet ikke tilfellet.

Metas praksis fremstiller personvern som en rettighet vi må betale for. Vi forventer at myndighetene klart og tydelig fastslår at grunnleggende rettigheter verken er til salgs eller noe selskapene kan velge om de vil forholde seg til, sier Myrstad.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, hvor Forbrukerrådet er medlem, vurderer nå også om Metas løsning er i strid med europeisk personvernlovgivning (GDPR), og vil eventuelt klage inn selskapet på denne bakgrunnen i tillegg, opplyser Forbrukerrådet.

Del artikkel: