Tidligere i februar skrev Ehandel om hvordan Forbrukertilsynet, i samarbeid med EU-kommisjonen, har undersøkt nettbutikker for bruk av manipulativt design, også kalt dark patterns.
Forbrukertilsynet opplyste at 148 av 399 nettbutikker som ble sjekket benyttet grep i sin markedsføring som har som formål å få forbrukerne til å handle mer. 12 av disse igjen var norske nettbutikker.
Så kom følgespørsmålene - hvor går grensen? De aller fleste e-handlere vil jo at forbrukerne skal handle mye og mer i deres nettbutikk. Hva er ikke anbefalt og hva er ulovlig?
Vi spurte Forbrukertilsynet, som innledet samtalen med at det er begrenset hvor mye informasjon de kan dele. Dette fordi undersøkelsen er i regi av Consumer Protection Cooperation-nettverket (CPC).
Vi kan likevel gi litt mer generell informasjon knytte til de ulike grepene som ble undersøkt i sweepen. Siden regelverket, markedsføringsloven, er skjønnsmessig, må hva som utgjør et lovbrudd avgjøres etter en nærmere vurdering av den næringsdrivende sin praksis overfor forbrukeren og om praksisen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning de ellers ikke ville gjort, forklarer Mats Bjønnes, underdirektør i tilsynsavdelingen hos Forbrukertilsynet, til Ehandel.
Tilsynet kan heller ikke dele andre eksempler enn hva som allerede er delt i forbindelse med undersøkelsen, men disse tre eksemplene favner bredt. Et av eksemplene var bruk av falsk nedtelling for å stresse og lure forbrukeren til å tenke at det haster å gjennomføre kjøpet.
Når det gjelder problemstillingene som ble undersøkt, var en av disse bruk av automatisk nedtelling, eksempelvis at tilbudet gjelder en viss tidsperiode, men hvor nedtellingen starter opp igjen etter denne tiden er utløpt. Dersom det benyttes en slik automatisk nedtelling, som starter igjen etter det tidsbegrensede tilbudet er utløpt, vil dette lett være brudd på markedsføringsloven. Etter omstendighetene kan det også være brudd på forskrift om urimelig handelspraksis. I slike tilfeller kreves det ikke en konkret vurdering, så lenge praksisen rammes av ordlyden i bestemmelsen, sier Bjønnes.
Han henviser videre til Forskrift om urimelig handelspraksis, § 1.7, hvor vi leser følgende: Feilaktig å hevde at en ytelse vil være tilgjengelig i et svært begrenset tidsrom, eller at den vil være tilgjengelig bare på bestemte vilkår i et svært begrenset tidsrom, for å framkalle en umiddelbar beslutning og frata forbrukerne tilstrekkelig mulighet eller tid til å gjøre et informert valg.
Falskt hierarki
De to andre manipulerende grepene som ble trukket frem som eksempler i undersøkelsen handlet om falskt hierarki og skjult informasjon. Bjønnes forklarer nærmere at falskt hierarki dreier seg om forbrukere som blir villedet til å klikke på den næringsdrivendes foretrukne alternativ, ved at dette alternativet blir fremstilt annerledes enn de andre alternativene.
Dette enten gjennom visuell design, farger eller språk. Her kan det være mange ulike grep som kan gjøres av den næringsdrivende, men næringsdrivende må tenke seg om hvordan bruk av ulike grep kan påvirke forbrukeren, og at ulike grep på den måten kan være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, sier Bjønnes.
Man må også sørge for at all informasjon er lett tilgjengelig for forbrukeren. Igjen handler det om at forbrukeren ikke skal bli villedet til å treffe en økonomisk beslutning man ellers ikke ville ha truffet.
Flere av de undersøkte nettbutikkene gjorde viktig informasjon mindre synlig ved å bruke liten skrift eller "gjemme" informasjonen på et lite synlig sted på nettsiden eller applikasjonen – hvor forbrukeren risikerer å ikke få med seg denne informasjonen.
En slik praksis hvor forbrukeren ikke får med seg informasjonen kan være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Det er derfor viktig at forbrukeren får nødvendig opplysninger, og at opplysninger blir presentert på en hensiktsmessig og enkel måte for forbrukerne, avslutter Bjønnes.
