Kemikalieinspektionen har gjennomført en kontroll av hemelektronikk i 2025 der drøyt 200 produkter ble undersøkt. Resultatet viser at 30 prosent av disse inneholdt stoffer som bryter med gjeldende lovgivning. Dette er ingen midlertidig nedgang, men en trend som har vedvart de siste fem årene.
Det er den billige elektronikken som står for flest mangler. At problemene ligger på samme nivå år etter år er bemerkelsesverdig, sier Marcus Hagberg, inspektør hos Kemikalieinspektionen.
Bly og skjulte myknere
De stoffene som oftest påtreffes i produktene er tungmetaller og ulike typer plasttilsetningsstoffer. Bly topper listen over de vanligste forbudte stoffene, men inspektørene fant også myknere som ftalater og flammehemmere i form av klorparaffiner.
Selv om en enkelt ladekabel eller en lampe ikke utgjør en umiddelbar fare ved bruk, bidrar de til en samlet eksponering i hverdagsmiljøet som kan gi effekter på lang sikt. I tillegg til helseaspektet skaper disse kjemikaliene store hindringer når produktene skal kasseres. Når elektronikk som inneholder forbudte stoffer havner i avfallssystemet, vanskeliggjøres muligheten for å gjenvinne materialer på en bærekraftig måte.
Problemet med CE-merkingen
Et av de mest kritiske punktene i granskningen gjelder merkingen som skal garantere at et produkt er trygt for salg innen EU. For mange elektronikkprodukter kreves det ingen testing av en uavhengig part. I stedet gjør produsenten selv en intern vurdering av at varen oppfyller lovkravene og setter deretter på merkingen. Statistikken fra kontrollen viser at dette systemet gir rom for feil. Blant de produktene som viste seg å ha mangler, var mer enn 80 prosent forsynte med nettopp denne merkingen.
Det er et urovekkende resultat, men vår anbefaling er likevel å velge CE-merkede produkter. Merkingen er ingen garanti, men elektriske produkter uten CE-merking får ikke selges på EU-markedet, sier Marcus Hagberg.
Kravet til selskapene
Myndighetene har allerede igangsatt nye kontroller for å fortsette å kartlegge de produktgruppene der problemene er størst. For de selskapene som importerer varer til EU, innebærer resultatene at kontrollen av leverandørkjeden blir stadig viktigere. Det er ikke nok å stole på overfladiske garantier: kunnskap om lovkrav og direkte krav til fabrikkene er nødvendige verktøy for å snu utviklingen.
For den som handler på nettet er den lave prisen ofte det tydeligste varselsignalet. Å velge mer etablerte varemerker kan være en måte å redusere risikoen for å få hjem varer med ulovlige kjemikalier.
For at situasjonen skal forbedres, hviler et stort ansvar på importerende selskaper. De trenger å stille tydeligere krav til sine leverandører og ha god kunnskap om hvilke lovkrav som gjelder, sier Marcus Hagberg.
