Gjeldende tollfritak for kjøp av varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner inklusive frakt og forsikring er igjen oppe til diskusjon. I praksis betyr fritaket at kjøp av varer fra utlandet til en verdi under beløpsgrensen ikke skal beregnes moms av.
Det er norske virksomheter og deres interesseorganisasjoner som protesterer mot fritaket. Konkurransen fra utenlandske selskaper, som gjerne har et generelt lavere kostnadsnivå enn de norske, er vanskelig nok om de ikke i tillegg skal få slippe et prispåslag tilsvarende 25 prosent.
At tollfritaket er utfordrende for norske virksomheter er i utgangspunktet ikke vanskelig å forstå. I følge Virke går ett av tre kjøp i Norge til utlandet, andre undersøkelser viser at det er mer. For staten betyr det også tapte inntekter.
Forvaltningen, representert ved skatteetaten, kan likevel ikke, i sin praktisering og tolkning av avgiftsregelverket, uten videre sette gjeldende tollfritak til side. Tollfritaket er besluttet av Stortinget etter forslag fra regjeringen og dagens regjering fikk endog hevet grensen for den tollfrie handelen fra 200 til 350 kroner. Siste signaler fra politisk ledelse i Finansdepartementet tyder heller ikke på at regjeringen har til hensikt å fjerne fritaket.
Gjennom enkeltsaker de siste årene har det imidlertid oppstått en praksis som innebærer at tollfritaket settes til side. Det har skjedd ved at skatteetaten har gått på utenlandske foretak og konstatert at virksomheten har rettet seg inn mot det norske markedet på en slik måte at de etter merverdiavgiftslovens bestemmelser må bli å anse som å ha omsetning i Norge. Denne innenlandske omsetningen gjør at de blir registrerings- og avgiftspliktig på lik linje med alminnelige norsketablerte virksomheter. Følgelig kommer ikke tollfritaket til anvendelse.
Dagens tollfritak, som er plassert i tollforskriften, er på sin side klar i sin ordlyd når den sier at «tollfritaket gjelder vare med verdi under 350 kroner som sendes til mottaker i tollområdet». Bestemmelsen gjør ikke unntak og inneholder ingen forbehold. At utenlandske virksomheter forstår dette som et generelt fritak for omsetning av varer til Norge er derfor naturlig.
At fritaket kan settes til side gjennom en tolkning av merverdiavgiftslovens øvrige bestemmelser er ikke gitt. Skatteetaten synes imidlertid å mene det, og dagens tollfritak representerer slik sett en alvorlig økonomisk felle for utenlandske foretak.
Spørsmålet om en virksomhet har omsetning i eller til Norge som nevnt har bare vært behandlet en gang for Høyesterett, i den såkalte Ifi OY-dommen. Den gjaldt et finsk foretak som fremkalte fotografier for norske kunder; kundene la filmruller i konvolutter som ble sendt til Finland for fremkalling og deretter returnert til kundens adresse. Høyesterett kom etter en konkret helhetsvurdering frem til at det forelå «en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge» til at det kunne anses som innenlands omsetning. Tollfritaket som da var på 200 kroner kom derfor ikke til anvendelse.
Retten la stor vekt på at virksomheten «fullt ut» var basert på salg i Norge og at det for de norske kundene «overhodet ikke var synbart at det var tale om noe annet enn norsk virksomhet». Når det gjaldt tollfritaket uttalte Høyesterett samtidig at «det fortsatt vil være slik at ordinære postordresalg fra utenlandske næringsdrivende vil nyte godt av fritaket – der hvor det altså ikke foreligger en slik eksklusiv og fullstendig tilpasning til omsetning i det norske markedet som i vår sak.» Tilsvarende, uttalte retten, må gjelde for internetthandel.
Høyesteretts krav om eksklusiv og fullstendig tilpasning til det norske markedet for registrerings- og avgiftsplikt tilbakevises i en lagmannsrettsdom fra 2015. Denne saken gjaldt et svensk foretak som solgte varer over nettet til norske kunder. Lagmannsretten mente at kravet om en eksklusiv og fullstendig innretning mot det norske markedet «innskrenket virkeområdet for den norske loven mer enn det er grunnlag for ut fra privatrettslige betraktninger». Høyesteretts uttalelse om at tollfritaket også gjelder for internetthandel ble heller ikke vektlagt.
Så lenge kravet om eksklusiv og fullstendig tilpasning som vilkår for utenlandske virksomheters avgifts- og registreringsplikt i Norge, ikke er satt til side av Høyesterett selv skal imidlertid dette vektlegges i tråd med alminnelige rettsanvendelsesprinsipper.
Vurderingen henger naturlig sammen med kundenes oppfatning av selger som norsk eller utenlandsk.
Kravet er ikke kun et spørsmål om merverdiavgiftslovens anvendelsesområde, men må like mye ses i lys av tollfritakets eksistens og dets ordlyd. Ved å fjerne kravet til eksklusiv og fullstendig tilpasning skapes det en uavklart og uholdbar rettslig situasjon.
Til sammenligning kan vises til at Oslo tingrett i en sak som gjaldt import av tjenester konkluderte med at merverdiavgiftsloven mangler nødvendig hjemmel for å kunne konstatere registrerings- og avgiftsplikt. Saken behandles i disse dager av Borgarting lagmannsrett. Det blir spennende å se hvilken tilnærming lagmannsretten tar til spørsmålet. Kanskje er det på tide at Høyesterett igjen behandler problemstillingen.
(Dette leserinnlegget ble for første gang publisert i Finansavisen 17.juni 2017. Innlegget gjengis etter avtale med forfatter.)