Kjernen i konflikten handler om hvordan man definerer startpunktet for en prissenkning. Konsumentombudsmannen anså at Inet hadde presentert en villedende kampanje den 8. mai 2025. På hjemmesiden ble en datamaskin tilbudt for 21 490 kroner, med en angitt rabatt på 23 prosent sammenlignet med en overstreket pris på 27 990 kroner. Myndighetens kontroll viste imidlertid at varen hadde blitt solgt for det lavere beløpet allerede dagen før, hvorfor de mente at referanseprisen var feilaktig.
For Inets del resulterte denne tilsynet i et kraftfullt vedtak fra myndigheten. Konsumentombudsmannen utstedte et pålegg som krevde at selskapet skulle angi korrekte priser og forby dem å fremstille prisen som et salg når det ikke var det. Vedtaket var forbundet med en bot på 100 000 kroner.
E-handlaren påpekte på sin side at datamaskinen i spørsmålet hadde blitt solgt for det høyere beløpet helt siden slutten av februar. Selskapets plan var å starte en kampanje den 6. mai, men systemet fungerte ikke som det skulle.
På grunn av en ren håndteringsfeil ble funksjonen "Vis som ordinær pris" utilsiktet aktivert, skriver Inet i sin klage.
Denne feilen i det interne systemet førte til at det nye, lavere beløpet ble vist som varens ordinære pris både den 6. og 7. mai, helt uten den overstrekningen av den tidligere prisen på 27 990 kroner som kreves for at det skal vises som et salg. Dette innebar i praksis at produktet i løpet av disse to dagene faktisk ble solgt til den billigere prisen – for 21 490 kroner – men helt uten å bli markedsført som et salg eller en kampanje.
Først den 8. mai korrigerte selskapet innstillingene slik at riktig referansepris endelig ble synlig for kundene, og det ble dermed tydelig for besøkende at prisen var resultatet av en prissenkning.
Dette scenariet maler opp en utfordring som mange e-handlere møter. Systemer for prissetting er komplekse, og spørsmålet er om loven gir rom for feil i den tekniske håndteringen. Domstolens analyse viser at det spesifikke utseendet på hjemmesiden i løpet av en enkelt dag midt i en kampanje er underordnet tidspunktet da selve senkningen faktisk startet.
Domstolens tolkning gir bransjen klarhet
Patent- og markedsdomstolen foretok en helt annen juridisk vurdering enn den anvendelsen som Konsumentombudsmannen hadde gått ut fra. Retten fastslår at perioden på tretti dager skal regnes bakover i tid fra nøyaktig det tidspunktet da varen faktisk fikk en lavere pris. Domstolen påpeker at perioden refererer til tiden rett før datoen da prissenkningen startet.
Ingen ny periode begynner dermed å løpe hver dag som den lavere prisen fortsetter å gjelde, skriver Patent- og markedsdomstolen i sine begrunnelser.
Dette betyr at man ikke flytter frem sammenligningsperioden for hver dag salget fortsetter. Domstolen understreker videre i sin protokoll angående den feilaktige visningen på hjemmesiden:
Det spiller ingen rolle at prisen da ikke ble oppgitt som et resultat av en prissenkning.
Denne grensedragningen er avgjørende. Konsumentombudsmannen hadde isolert den 8. mai og sett på den nærmeste tiden før denne datoen. Men domstolen konstaterer i stedet at siden den faktiske senkningen fant sted den 6. mai, var det prisnivåene før akkurat denne datoen som utgjør den korrekte referanserammen.
Den laveste prisen som selskapet hadde brukt i løpet av de tretti dagene før den 6. mai var 27 990 kroner. Dermed ble informasjonen som ble vist den 8. mai vurdert som i samsvar med prisinformasjonsloven og var således ikke villedende.
Konsekvensene for e-handelen
Hva betyr dette i et bredere perspektiv? Rettssaken gir e-handlere et klarere regelverk å forholde seg til. Et teknisk problem som i noen dager får en kampanjepris til å se ut som en ordinær pris gjør ikke automatisk at resten av kampanjen klassifiseres som urettmessig, så lenge referanseprisen fra før kampanjestart er korrekt.
Dommen setter også press på Konsumentombudsmannen og deres arbeidsmetoder. Myndigheten kan fremover måtte se over hvordan de utfører sine prisobservasjoner. Å gjøre nedslag på spesifikke dager uten å ta hensyn til når en prisendring faktisk ble implementert i e-handlerens system har nå vist seg å være en uholdbar juridisk vei.
Siste ord er ikke sagt
I og med tingrettens beslutning ble myndighetens forbud pålagt opphevet. Domstolen bestemte også at staten skal erstatte selskapet for deres ombudskostnader med 30 000 kroner.
En gjennomgang av sakens historie hos Konsumentverket viser imidlertid at saken ennå ikke er helt avgjort.
Den 1. april 2026 ble det innlevert en klage fra Konsumentombudsmannen i saken. Klagen rettes nå til neste instans, som er Patent- og markedsdomstolen.
For at saken overhodet skal få en ny prøving, kreves det imidlertid at domstolen gir en såkalt prøvingstillatelse. Innvilges dette, vil det være deres vurdering som endelig fastslår prejudikatet for hvordan fremtidens priskampanjer skal håndteres på nett. Hvis prøvingstillatelse derimot ikke gis, er det tingrettens dom – og seieren for e-handlaren – som står fast.
