Finansinspektionen (FI) har utarbeidet nye generelle råd rettet mot foretak som arbeider med kredittgivning og kredittformidling på nett. Myndigheten vurderer at i praksis alle forbrukere som søker om kreditt ved e-handel vil bli berørt av de nye retningslinjene.
Endringene innebærer at foretakene må samle inn mer detaljerte opplysninger om forbrukernes økonomi. Dette inkluderer informasjon om inntekter, utgifter samt månedskostnaden for den søkendes samtlige eksisterende gjeld.
Bransjeorganisasjonen Swefintech, som representerer svenske fintech-selskaper, har gitt en høringsuttalelse til forslaget og er kritiske til utformingen. Roslana Cederhage, generalsekretær for Swefintech, påpeker at et rentefritt fakturakjøp på noen hundre kroner kan komme til å omfattes av samme regelverk som et større forbrukslån.
Alle typer kredittkjøp digitalt – uavhengig av beløp og om de er rentefrie – skal gjennomgå en kredittvurdering hver gang. Foretakene forventes å levere opplysninger som er vanskelige å innhente, fordi vi ikke har noe nasjonalt gjeldsregister i Sverige, sier Roslana Cederhage til TT.
Hun bemerker videre at de nye kravene risikerer å begrense tilgjengeligheten for visse forbrukergrupper.
Man gjør det veldig vanskelig for mange målgrupper, ikke minst for de som har en lav pensjon eller lave inntekter, sier hun.
Finansinspektionen opplyser i sitt underlag at de nye rådene kan føre til at noe færre kreditter godkjennes. Dette gjelder spesifikt situasjoner der långiver fraråder kreditter med lang nedbetalingstid eller der månedsbeløpet ikke står i rimelig forhold til det søkte beløpet. Myndigheten anser at det er rimelig sett fra et overskuldssettingsperspektiv at forbrukere med lave inntekter i visse tilfeller nektes disse mindre kreditene.
Bakgrunn i EU-direktiv
De nye generelle rådene fra Finansinspektionen er basert på EUs nye forbrukerkreditdirektiv (CCD2), en endring som Svensk Handel tidligere har redegjort for. Direktivet implementeres i Sverige først og fremst gjennom en ny forbrukerkreditlov.
Ifølge Svensk Handel innebærer lovendringen at anvendelsesområdet utvides. Det medfører at løsninger som «kjøp nå, betal senere» samt rentefrie fakturakreditter omfattes i større grad enn tidligere. Utover kravene til kredittvurdering skjerpes også reglene for hvordan kreditter kan markedsføres samt hvilken forhåndsinformasjon som må deles med forbrukeren via det såkalte SEKKI-skjemaet.
Lovendringen medfører også nye tillatelseskrav. Mindre foretak vil som regel stå under Konsumentverkets tilsyn, mens større foretak havner under Finansinspektionens tilsyn og krever tillatelse derfra.
Endringene foreslås å tre i kraft den 20. november 2026. Nye virksomheter må ha sine tillatelser klare til denne datoen, mens eksisterende aktører har en overgangsperiode til den 20. november 2027 for å søke om tillatelse.
