Den store veksten i netthandel, særlig under pandemien, sparket for alvor i gang etableringen av pakkeautomat som leveringsløsning og etterspørselen har siden den gang fortsatt å øke.
Ifølge Transportøkonomisk Institutts sluttrapport i KONTAKTFRI-prosjektet, kommer det frem at pakkeautomater som et alternativ til hjemleveringer kan redusere trafikk, utslipp og andre eksterne skadekostnader for samfunnet.
Dersom hjemleveringer i større grad erstattes av levering til pakkeautomater, samtidig som automatnettverket utvides, vil man kunne oppnå over 30 prosent reduksjon i drivstofforbruk, CO2-utslipp og lokale utslipp fra distributørens last-mile, sier Inger Beate Hovi, forskningsleder ved TØI .
Rask vekst
I sluttrapporten kommer det frem at bruken av pakkeautomater har økt raskt siden 2021 og at det fra 2021 til 2022 var en tidobling av antall PostNord-leveringer til pakkeautomater.
I Oslo, Viken og Rogaland bor en stor del av befolkningen nær en PostNord-automat. Sammen med pakkeautomatnettverket til Posten Bring og noen mindre aktører begynner nettverksdekningen i Norge å bli vesentlig også i europeisk sammenheng, sier Hovi.
Kundens hentemønster har heller ikke endret seg og hele 60 prosent av pakkene blir hentet innen et døgn.
Ifølge Hovi har pakkeautomater et potensial for mer effektive, fleksible og billigere leveringer, noe som kan gagne både distributør, mottaker og samfunnet som helhet.
