ANNONSE

REMA satser på biogasstransport – utslippskutt på over 1000 tonn

Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Samferdselsdepartementet testet de nye biogassbilene fra REMA 1000.
Foto: REMA 1000
Linn Adine Andersen

Grønnere transport i REMA-flåten.

ANNONSE

Innen utgangen av 2026 skal REMA 1000 og deres tyngre kjøretøy være erstattet med mer miljøvennlige biler. Det hele starter med at én av tre lastebiler byttes ut med nye biogass-biler, hvor målet er å redusere CO2-utslipp med over 1000 tonn.

12 biler ble bestilt til REMA Distribusjon i 2021 og nå er de altså på plass. Med unntak av en bil i Trondheim skal de grønnere transportalternativene rulles ut på Østlandet.

Vi har vedtatt at alle våre egeneide tyngre kjøretøy skal byttes til mer miljøvennlige biler innen utgangen 2026 – de skal enten være nullutslipp eller gå på biogass. Ikke bare det; innen 2030 skal all fast innleid transport gjøre det samme med sine biler, forteller Rune Herje, transportdirektør i REMA Distribusjon, i en pressemelding.

Biogass er ett av flere alternativer til fossilt drivstoff. Selskapet ser dog på lenger sikt mot EL og hydrogen, og forventer å ha sin første EL-lastebil stående klar i 2023.

Hele 80 prosent av REMA Distribusjons bilpark er dessuten innleid av ulike transporttjenester, og Herje peker derfor på hvordan insentivene for alternativer til fossilt drivstoff må bli bedre slik at man også kan få med seg disse transportørene, helst innen 2030 som er målsatt.

Skal vi lykkes med klimamålene må vi få med oss transportørene våre. Investeringene ved å skifte til biogass er betydelig lavere enn EL og hydrogen. Tilgjengeligheten på egnede biler som kan gå på biogass er også langt bedre. Skal vi få med oss alle må vi få et bedre utbygd nett av fyllestasjoner, man kjøper ikke en bil man ikke får fylt drivstoff på.

I tillegg må man ha positive insentiver, som fritak for bompenger på lik linje med EL og hydrogen, og forutsigbare rammebetingelser som gjøre skiftet overkommelig for de aller fleste transportører. Det får vi bare til hvis investeringsgraden ikke blir for høy, og insentivene blir så gode at de ser at de kan drive bærekraftig både økonomisk og miljømessig. Det har vi også utfordret politikerne på, sier Herje.

Del artikkel: