Norges aller første byttebutikk for kvalitetsklær åpnet på Steen og Strøm i Oslo i slutten av september. Samme dag som koronarestriksjoner ble fjernet og samfunnet var gjenåpnet – ble det hele feiret med en åpningsfest.
Vi var overlykkelige over at en Trade Shop-butikk endelig var en realitet! Samtidig markerte også åpningen enda et steg i riktig retning for den sirkulære økonomien og gjenbrukshandel i Norge, sier Maria Vangen, merkevaresjef i Trade Shop, til Ehandel og fortsetter:
Steen & Strøm fikk sin første gjenbruksbutikk og vi håper at dette har bidratt til å gjøre gjenbruk mer tilgjengelig for en kundegruppe som kanskje ikke pleide å handle second-hand tidligere.
I butikken, hvor kundene kan bytte inn egne, brukte klær, vil forbrukerne i praksis ha evig tilgang på et oppdatert sortiment – basert på hva andre leverer inn. Standarden settes høyt, slik at man skal være sikker på at plaggene er av kvalitet. Vangen håper dette kan bidra til en mer kvalitetsbevisst mentalitet hos kjøperne.
Man er heller ikke nødt til å levere inn egne klær for å kunne bytte til seg noe nytt, da det i butikken er åpent for kjøp av second hand produkter. Det er også mulig å levere egne kvalitetsklær i bytte mot gavekort i butikken, forteller Vangen.
LES OGSÅ: Først ut i Norge – skal utfordre motebransjen
Kjøp og salg av brukte klær øker, i butikker, på nett og via apper som for eksempel FINN og Tise. Tidligere i år tok vi en prat med gründerne av Prisløs, som selger vintage klær på nett og i sin butikk i Oslo. Disse ble dessuten intervjuet av motemagasinet Elle, også i år, hvilket hylles av bransjekollega Vangen.
Det gleder oss å se en gjenbruksbutikk i et så anerkjent og etablert motemagasin som Elle, forteller Vangen.
Selvlaget er vellaget
Julen er vel overstått og nå står et nytt år på vent. Også kjøp av brukte gaver øker, og nettopp gjenbruk er noe Vangen holder en knapp på for 2022.
Vi håper og tror at dette er en pekepinn på at gjenbruk fortsetter som en trendvinner i 2022. I tillegg har vi sett en stor økning i selvlagde trendplagg, som for eksempel den store slageren balaclava. Det er så mange dyktige unge mennesker der ute som strikker, hekler, syr, broderer, og det er kult å se at flere velger å handle fra mindre, lokale aktører, avslutter Vangen.
