Ifølge EU defineres en VLOP slik:
De aller største tjenestene på internett som ifølge EUs definisjon brukes av minst 10 prosent eller rundt 45 millioner EU-borgere hver måned.
Disse vil altså få ekstra strenge krav, og blant dem finner vi Zalando og Amazon, men også tjenester fra Google og Meta.
"Er ikke en av disse"
Zalando har argumentert for at de ikke er en VLOP. Dette med bakgrunn i at de er en hybrid virksomhet, som i all hovedsak er bygget på detaljhandel. De påstår også at de har 31 millioner brukere i måneden – altså mindre enn grensen på 45 millioner brukere som EU har satt.
Det er tre dimensjoner ved dette, sier Baum.
Den første handler om hvordan man blir definert som en “meget stor online plattform”, og ikke. Dette er definert etter hvor mange brukere man har, og er ikke noe vi som e-handler kan måle. Selskaper har rapportert sine størrelser på ulike måter, og det er ingen klarhet i hvem som skal behandles som en "online plattform". Noen viser for eksempel til antall månedlige brukere, forklarer han.
Den andre dimensjonen omhandler hvordan Zalando selv klassifiserer seg som en hybrid virksomhet.
Zalando er en retailer, hvor 60 prosent av vår virksomhet dreier seg om wholesale, mens 40 prosent dreier seg om plattformvirksomheten vår. Retailere omfattes ikke av betegnelsen online plattformer, sier Baum.
Tredje og siste argument handler om at Zalando skal være en strengt kuratert plattform. De jobber med kjente og autentiske merkevarer, forteller Baum, hvor alt innhold fra partnere må godkjennes av Zalando selv før publisering.
Risikoen for at Zalando deler skadelig innhold er tilnærmet lik null. Det er derfor vi bestrider EUs betegnelse av Zalando som en “meget stor online plattform”. Veldig store online plattformer bør leve opp til høyere standarder, men Zalando er ikke en av disse. Vi følger loven, men er ikke enige i at vi er en veldig stor online plattform, det er ikke oss denne loven ble skapt for.
Aner ikke hvor lang tid det vil ta
Baum kan fortelle at Zalando fremdeles tvinner tomler og venter på at EU skal gi et signal tilbake. Han forsikrer at de i mellomtiden overholder alle reglene DSA innbefatter.
Så gjenstår det å se, klarer EU å forstå, og er de enige i klassifiseringen av Zalando som en hybrid virksomhet? Og hva vil i så fall dette å ha å si for fremtidig klassifiseringer av VLOPs?
Ifølge Zalando har ikke den europeiske domstolen gitt en tidsramme for hvor lang tid det vil ta å behandle anken deres, som forøvrig kan være det første reelle oppgjøret vi ser til DSA.
Det betyr at de i denne perioden vil kunne rammes av sanksjoner dersom de bryter loven. For eksempel hvis de manipulerer brukere til å gjøre ting de ikke ønsker – ved å flytte rundt på knapper eller skjule viktig innhold – eller om de ikke kan vise til at de jobber for å redusere risikoen for svindel og salg av piratkopierte produkter på egen plattform.
Da kan de få bøter på inntil 6 prosent av den årlige, globale omsetningen, eller i verste fall et midlertidig forbud mot at tjenesten kan operere i EU.